Det Norske Akademis Ordbok

raritet

raritet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rariteten, rariteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rariteten
ubestemt form flertall
rariteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rarite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Rarität, fra latin raritas (genitiv raritatis), avledet av rarus 'sjelden'; jf. rar og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, bare i forbindelser
 det å være (sjelden og) underlig, besynderlig, merkelig
 | jf. kuriositet
EKSEMPEL
  • for raritetens skyld
2 
sjelden eller underlig gjenstand, vare, matrett e.l.
; sjeldenhet
; kuriositet
 | jf. også raritetskabinett
SITATER
  • da det endnu var tidligt paa vaaren, og lax en raritet, kjøbte han til temmelig høi pris en lax af en bonde
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 78 1896)
  • for bryllupsfolkene i Strudshavn og Manger var disse kraatekager kunstfærdighedsgjenstande og rariteter
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 22 1916)
  • spiselige rariteter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 35 1865)
  • han er temmelig alderdomssløv, og holder paa at sætte sin store formue overstyr ved at kjøpe op alverdens rariteter
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 61)
2.1 
besynderlig, avstikkende (og sjeldent) fenomen
; merkverdighet
SITATER
  • Knut var søgt, og Hamre, der var en ynder af rariteter, havde … ønsket at se ham hos sig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 81)
  • klisjeer, utslitte metaforer og språklige rariteter som vi bombarderes med daglig gjennom eteren
     (Harstad Tidende 02.11.2009)
  • [det diskuteres] om vi skal bevare Bosloden, Sportleren og andre antikvariske, språklige rariteter, eller om folket skal unnes en grunnlov som folket er i stand til å forstå
     (Fremover 03.05.2014/8–9)