Det Norske Akademis Ordbok

mannhaftig

mannhaftig 
adjektiv
BØYNINGmannhaftig
UTTALE[manha´fti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk mannhaft, av middelhøytysk manhaft 'modig, tapper'; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 mandig
; kjekk
SITATER
  • brudgommen traadte sin dands mandhaftigt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 320)
  • [guttene hadde trang til å] udmærke sig ved noget uhørt mandhaftigt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 101 1882)
2 
om (egenskaper ved) kvinne
 maskulin
EKSEMPEL
  • en mannhaftig kvinne
SITATER
  • Ingrid gik foran med store skridt og mandhaftige armesving
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 113)
  • [hun] løp med lange mandhaftige skritt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 3 1919)
  • hennes måte å gå og føre sig på var noget mannhaftig
     (A-magasinet 16.06.1934/8)
     | fra artikkelen «Historiens og filmens Dronning Christina»
  • en stygg gammel professordatter som får alle gategutter etter seg i kraft av sitt avstikkende, mannhaftige vesen
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 25 2000)
  • Hannas utseende er blitt beskrevet som «noe manhaftig»
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 234 2000)