svibel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svibelen, svibler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svibelen
ubestemt form flertall
svibler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Zwiebel 'løk'
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
SITATER
-
han har saadan en deilig blaa svibel med til Mama, – i krukke med papir om!
-
han sorterede selv sit blomsterfrø, opbevarede omhyggelig sine zvibler, bandt op sine spaliertrær og passede sine roser
2
overført, muntlig, sjelden
person som virker påfallende eller avstikkende i utseende
eller opptreden
SITAT
-
I er nogen snodige svibler