Det Norske Akademis Ordbok

slipe

slipe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslipte, slipt, sliping
preteritum
slipte
perfektum partisipp
slipt
verbalsubstantiv
sliping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk slīpen 'gli; slepe; slipe'; se også slepen og slipning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gjøre (eggredskap) skarp(t)
1.1 
gjøre jevn, glatt
; glatte
; pusse
1.2 
male tømmer til pulveraktig masse (med stor slipestein)
1.3 
overført, sjelden
 slite og streve trutt og stadig (men med lite resultat)
1.4 
overført
 skjerpe, herde (tanke, vilje e.l.)
2 
overført
 gi en edel, harmonisk form (ved å fjerne det som er avstikkende eller virker disharmonisk, skjemmende)
; finpusse
2.1 
særlig i forbindelser med av, vekk
 (ved bearbeidelse, arbeide) fjerne (noe avstikkende, disharmonisk eller skjemmende
1 
gjøre (eggredskap) skarp(t)
 | jf. bryne og slipestein
EKSEMPEL
  • slipe skøyter
SITATER
  • en sabel med sleben egg
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 217)
  • å dra slipesteinen var en plikt som ikke alltid var like kjær. I hvert fall ikke hvis det både var ljå og kniver til slåmaskina som skulle slipes
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
UTTRYKK
slipe knivene
også overført
 gjøre seg klar til kamp
  • flere foreldre [bør] – før krigen tar til og kniver slipes – [spørre seg …]
     (Agderposten 12.10.2011/14)
     | om strid ved samlivsbrudd
  • partene [i lønnsforhandlingene har] allerede … begynt å slipe knivene foran neste års hovedoppgjør
     (Østlendingen 16.03.2017/6)
1.1 
gjøre jevn, glatt
; glatte
; pusse
EKSEMPLER
  • slipe glass, marmor
  • slipe en edelsten
  • slipe figurer (inn) i glass
SITATER
  • [karafler med] slepne fasetter på korpus
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 8 1977)
     | jf. fasett, korpus
  • i gamle dager var tunge, slepne krystallglass det eneste passende for en fin vin
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 269/2)
  • det ligger noe nesten symbolsk i dette at [filosofen Baruch de Spinoza] levde av å slipe linser
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • en tredjedel av gulvplankene er slipt, resten har den gamle, slitte brunmalingen
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
1.2 
male tømmer til pulveraktig masse (med stor slipestein)
 | jf. slip
1.3 
overført, sjelden
 slite og streve trutt og stadig (men med lite resultat)
SITATER
  • gaa og slipe i den gamle gjænge
     (Jonas Lie Faste Forland 132 1899)
  • med sjelden form, som rim på Leipzig
     
    det nytted ikke alt han sad og sleip sig, synet vilde ej i sjelen rinde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 56)
1.4 
overført
 skjerpe, herde (tanke, vilje e.l.)
SITAT
2 
overført
 gi en edel, harmonisk form (ved å fjerne det som er avstikkende eller virker disharmonisk, skjemmende)
; finpusse
SITATER
  • [han] skulde slibe sine alexandriner til saa elegant som muligt
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 102 1900)
  • [sangerinnens koloratur] trenger adskillig slipning
     (Nationen 1933/36/3/3)
  • «Jeg skal slipes, fordi jeg er saa vild og holder skøi og leven med alle mennesker og løper saa meget ute,» sa jeg
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne I 149 1915)
     | oppdras og poleres
  • slipingen av språk og diksjon
     (Ingeborg Refling Hagen De unge 75 1979)
2.1 
særlig i forbindelser med av, vekk
 (ved bearbeidelse, arbeide) fjerne (noe avstikkende, disharmonisk eller skjemmende
 | jf. avslipe
SITATER
  • af må alle kanter slibes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 217)
  • med sterk preteritumsbøyning
     
    [de] slep rund hver kant
     (Hans E. Kinck Driftekaren 40 1908)
  • dette er altsammen ting som kan slipes vekk
     (Nationen 1939/49/7/1)
  • [innflytteren sees på som] en uvitende barbar, som først etter lang tids utvist underdanighet og etter å ha slipt av seg sitt opprinnelige, ubegripelige og pøbelaktige talemål, kan ha noen utsikt til å bli opptatt i det gode selskap
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)