Det Norske Akademis Ordbok

"å seile"

43 treff

  • kappseilas

    substantiv det å seile om kapp jf. regatta ...
  • styrmannssertifikat

    substantiv sertifikat som gir innehaveren rett til å seile som styrmann ...
  • dagfart

    substantiv det å seile i (en bestemt) rute om dagen ...
  • tungseilt

    adjektiv som seiler tungt og tregt ...
  • bidevindsseilas

    substantiv det å seile bidevind ...
  • oljeboom

    substantiv sterk og rask stigning i etterspørsel etter og pris på olje ...
  • turseilas

    substantiv det å seile på tur, drive seilas som adspredelse til forskjell fra regattaseilas ...
  • havarisjef

    substantiv sjef for havariavdeling i sjøforsikringsselskap ...
  • brettseiling

    substantiv det å seile, surfe på brett jf. brettseile, brettseiler ...
  • admiralskap

    substantiv en admirals verdighet, sammenslutning av handelsskip til forsvar mot kapring hvor en av skipperne var befalingsmann over skipene jf. admiral ...
  • hildringstime

    substantiv overgang fra natt til dag eller fra dag til natt (da hildring kan forekomme) ...
  • balsaflåte

    substantiv flåte av balsatre ...
  • bidevindsseiler

    substantiv skip som egner seg til å seile bidevind, dypblå blæremanet som (fordi den har en skiveformet flyter med skjevtstilt kam) seiler skjevt i forhold til vindretningen v...
  • ilandgå

    verb gå i land ...
  • småsted

    substantiv sted med liten befolkning og små forhold ...
  • innseiling

    substantiv det å seile inn til land, i havn e.l., løp, farvann som fører inn til by, havn ...
  • paraseiling

    substantiv det å henge i fallskjerm mens man blir trukket etter motorbåt eller (sjelden) annet fremkomstmiddel ...
  • elvedelta

    substantiv avleiret lavlandsstrekning omkring forgrenet elvemunning ...
  • elvedrag

    substantiv langstrakt fordypning hvor en elv løper, jf. drag, elv ...
  • seiling

    substantiv det å seile (især som hobby eller idrett), tur av fartøy i frakt- eller passasjerfart ...
  • utseiling

    substantiv det å seile ut (fra havn, by), farvann som fører ut fra havn, by ...
  • lens

    substantiv det å lense til forskjell fra baut og slør ...
  • prange

    verb seile skarpt (for å seile seg fri av land, klare en pynt, komme vekk fra en forfølger e.l.) ...
  • dødsseiler

    substantiv spøkelsesskip som etter sjøfolks overtro varsler forlis og død når det viser seg, jf. den flyvende hollender, fartøy som det er livsfarlig å s...
  • bør

    substantiv vind som er tilstrekkelig til å seile med, vind (i sin alminnelighet) gang jf. medbør, motbør ...
  • slukøret

    adjektiv flau og skuffet (på grunn av avvisning, irettesettelse, brutt forventning) ...
  • seile

    verb bevege seg (fremover), reise (til vanns) (med fartøy eller farkost som drives) ved hjelp av seil og vind, bevege seg (fremover) ved hjelp av seil og vind (eller annen drivkraft...
  • dam

    substantiv demning, jf. damvokter, vannsamling, særlig ved oppdemning eller utgravning, vann eller annen væske som ligger ansamlet (er helt, har rent) utover en flate, Atlanterhavet...
  • vikingskip

    substantiv åpent og klinkbygd langskip brukt av vikinger til å seile og ro i under handelsferder og krigstog jf. knarr, karve ...
  • hollender

    substantiv innbygger av, person fra Holland (Nederland), noe som kommer fra Nederland (eller etterligner noe som er laget i Nederland), hollandsk fartøy, en viss sort bergensfisk, t&osla...
  • duge

    verb være brukbar, passende ...
  • rom

    adjektiv rommelig, som har så langt til kysten at man har full frihet til manøvrering, lang, som ikke er holdt innenfor trange grenser, som tillater å holde ønske...
  • balanse

    substantiv vektskål, vektstangsystem i maskiner, f.eks. i ur tilstand av likevekt mellom krefter som er rettet mot hverandre, evne til å holde balansen, situasjon eller tilstand hvor...
  • flagg

    substantiv stykke stoff (som oftest rektangulært) som med sine farger og mønstre symboliserer noe bestemt, f.eks. en nasjon eller et firma, jf. admiralsflagg, tollflagg, fane og vi...
  • forsett

    substantiv noe man har foresatt seg, jf. nyttårsforsett, skyldgrad som foreligger når ulovlig handling utføres bevisst til forskjell fra overlegg ...
  • idé

    substantiv tanke, begrep, prinsipp (som grunnlag for åndsretning, bevegelse e.l.), abstrakt (og evig, uforanderlig) begrep som representerer alle ting eller vesener av samme art (fø...
  • seil

    substantiv (større) tilformet stykke av kraftig, tettvevet stoff som spennes ut (ved hjelp av mast, stag e.l.) på fartøy så det kan fange opp vinden og drive fart&oslas...
  • strøm

    substantiv vann som flyter (mer eller mindre hurtig) i én retning, sterk, jevn bevegelse (rett frem eller i krets, virvel) i vann, særlig i hav, innsjø eller elv, under innfl...
  • uren

    adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, ikke ren, preget av egoisme, be...
  • klar

    adjektiv lys, gjennomskinnelig, ren, ren, strålende, lysende (av renhet, skjønnhet eller glede), ren (lett) forståelig, tydelig, som man fullt ut skjønner, har full o...
  • full

    adjektiv som inneholder så mye som det er plass til, hvor alle plasser er besatt, som har stort innhold, rikelig mengde (av noe) særlig til forskjell fra tom, hvor ingen ting mangl...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt