seil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; seilen, seiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seilen
ubestemt form flertall
seiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sæil]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med sid
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
bueformet søkk, senkning (på kant eller rygg)