Det Norske Akademis Ordbok

seiling

seiling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; seilingen, seilinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seilingen
ubestemt form flertall
seilinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til seile, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å seile (især som hobby eller idrett)
; seilas
EKSEMPEL
  • drive med seiling
SITATER
  • faren min lærte meg alt jeg kan om seiling og seilbåter
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • jeg foretrekker tennis framfor seiling, golf framfor hestepolo hvis temaet er overklasseidrett
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2 
sjøfart
 tur av fartøy i frakt- eller passasjerfart
SITAT
  • [ruten Oslo–Newcastle] med 2 seilinger pr. uke i hver retning
     (Tidens Tegn 1938/300/10/3)