prange - Det Norske Akademis ordbok

Likt stavede oppslagsord

prange

verb

BØYNINGpranget, pranget, pranging

UTTALE[pra`ŋ:ə]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk prangen; se også prangende

BETYDNING OG BRUK

1

være iøynefallende

; glimre ved prakt eller skjønnhet

SITATER

ja, du skulde see den flor, der daglig pranger og dufter i dagligstuen paa Næs

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 220 (1843) Jørgen Moe)
en glories straaleære, hvormed høj og tinde pranger

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 545)
nede ved vandets bred prangede hæg og rogn i sommerligt blomsterskrud

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 296 1879)
Guds herlighed du saa for sjælens øie prange

(Jørgen Moe Samlede Skrifter I 244)
juletræet skulde iaar prange saa pyntet og festligt som nogensinde

(Otto Sverdrup Nyt Land II 423 1903)
i baugen pranget en strålende gallionsfigur

(Torill Thorstad Hauger Amerika, Amerika! 99 1987)

2

vise seg frem, bli synlig på en svært iøynefallende måte uten å ha noen verdi

SITATER

[man forlanger] et godtkjøbs noget, som artistisk pranger

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 214)

| som ikke er et virkelig kunstverk
flugt for alvor, sky for anger, som et skilt på toppen pranger

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 226)
så kan han plutselig sette i et snerrende gapskratt idet han viser til en overskrift som pranger over hele forsiden

(Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
det blir fortalt at Harald Solberg var beskjeden og ikke likte å prange med noe av sin rikdom

(Margit Harsson Stein LBK 2000)

Sitér denne ordartikkelen