Det Norske Akademis Ordbok

"å oppfylle"

43 treff

  • oppfyllelsesfrist

    substantiv frist for å oppfylle en forpliktelse jf. oppfyllelse ...
  • ønskebrønn

    substantiv brønn som sies å oppfylle ønsker om man kaster en mynt ned i den ...
  • statskonkurs

    substantiv det at en stat erklærer seg ute av stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser (især betjening av statsgjeld) ...
  • leidangsfall

    substantiv (bot for) det å unnlate å oppfylle leidangspliktene eller unnlate å betale leidang ...
  • ikke-oppfyllelse

    substantiv det ikke å oppfylle det en forpliktelse går ut på ...
  • vikemanøver

    substantiv manøver, forandring av kurs og/eller fart som et fartøy gjør for å oppfylle sin vikeplikt ...
  • pliktiver

    substantiv iver etter å oppfylle plikter ...
  • fyllestgjørelse

    substantiv det å oppfylle en forpliktelse, erstatning ...
  • lydskyldsed

    substantiv ed som en underordnet avlegger om å oppfylle sine forpliktelser overfor en overordnet ...
  • likviditetstilførsel

    substantiv tilførsel av likvide midler, kapitaltilførsel (især til bedrift eller institusjon som ikke klarer å oppfylle sine betalingsforpliktelser) ...
  • pliktbud

    substantiv påbud som det er en plikt å oppfylle ...
  • likviditetssituasjon

    substantiv en bedrifts eller institusjons finansielle situasjon med tanke på evne til å oppfylle betalingsforpliktelser jf. likviditetskrise ...
  • mislighold

    substantiv unnlatelse av å oppfylle en forpliktelse ...
  • pliktoppfyllenhet

    substantiv villighet til, iver etter å oppfylle plikter ...
  • insuffisiens

    substantiv utilstrekkelighet, det å være insuffisient, manglende evne til å oppfylle sine forfalne forpliktelser jf. insolvens ...
  • u-hjelp

    substantiv bistand til utviklingsland ...
  • bete

    verb påføre (motspiller) bet ...
  • likviditetslån

    substantiv lån for å gjøre (bedrift, statlig institusjon e.l.) i stand til å oppfylle betalingsforpliktelser ...
  • gjeldsordning

    substantiv (frivillig eller tvungen) ordning for nedbetaling av gjeld (for person eller institusjon som ikke er i stand til å oppfylle sine gjeldsforpliktelser under de opprinnelige l&arin...
  • tilfredsstillelse

    substantiv det å være tilfredsstilt, det å oppfylle krav, behov e.l. ...
  • markedssvikt

    substantiv det at det frie marked ikke er i stand til å oppfylle bestemte (samfunnsmessig viktige) behov, produsere bestemte (samfunnsmessig nødvendige) goder, det at et marked ikke...
  • reforhandle

    verb endre ved nye forhandlinger ...
  • forhaling

    substantiv det å forhale(s), det å forhale(s)unnlatelse av å oppfylle forpliktelse i rett tid ...
  • pliktbevisst

    adjektiv som legger vekt på å oppfylle sin plikt ...
  • attrapp

    substantiv naturtro etterligning, modell, gjenstand (f.eks. bombe uten sprengladning) brukt under øvelser ...
  • fiskeflåte

    substantiv (geografisk avgrenset) samling, helhet av fiskefartøyer ...
  • bærekraftsmål

    substantiv mål for et mer bærekraftig samfunn ...
  • timiditet

    substantiv det å være timid ...
  • likvidasjon

    substantiv det å likvidere(s), avvikling, oppløsning (av selskap, især selskap som har problemer med å oppfylle sine betalingsforpliktelser), det å likvidere, he...
  • slik at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon med den tilsiktede følge at, med den utilsiktede følge at ...
  • force majeure

    substantiv tvingende ytre årsak som berettiger noen til å unnlate å oppfylle sin forpliktelse ...
  • tilfredsstille

    verb stille tilfreds (ved å oppfylle krav, ved ytelse e.l.), gjøre tilfreds (ved å svare til ens evner, interesser, ærgjerrighet e.l.) stille, stagge, gi full utl&...
  • forsats

    substantiv noe som plasseres foran noe annet for å oppfylle et bestemt formål, jf. forsatslinse, skrått innhakk i bjelke, til støtte for tilskåret ende av skr&ari...
  • oppfylle

    verb fylle opp, tilfredsstille (krav, betingelse e.l.)virkeliggjøre, tilfredsstille (løfte, ønske, lengsel e.l.) ...
  • konflikt

    substantiv skarpt motsetningsforhold mellom personer, grupper, uoverensstemmelse eller motsetning mellom to uforenlige størrelser (f.eks. prinsipper eller drifter) ...
  • oppreise

    verb sette, bringe i opprett, (mer eller mindre) loddrett stilling, bygge, føre opp, heve, konstruere (en perpendikulær) reise seg, gjøre opprør, la oppstå...
  • burde

    verb sømme seg, (etter det som er rett, riktig, rimelig, tilrådelig, ønskelig) måtte, (etter lovens, rettens påbud) skulle ...
  • fylde

    substantiv rikelig, svulmende mengde, frodig, svulmende tilstand, sterk og rund klang, kraftig og velutviklet smak det å oppfylle(s) ...
  • moral

    substantiv oppfattelse av hvilke handlemåter (og tenkemåter) som er riktige eller gale, gode eller dårlige, særlig i forhold til en gruppes eller et samfunns normsett, se...
  • videre

    adverb, adjektiv lenger frem, av sted (på en bestemt vei eller rute, eller i en bestemt retning, mot et bestemt mål), ytterligere ytterligere, spesielt, spesiell enn videre, og så ...
  • sans

    substantiv det å føle, merke, evne(r) til å motta påvirkninger som gir fornemmelser av en bestemt art, lystene interesse, evne til å tenke rolig og klartfornuft ...
  • dyp

    adjektiv som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra), (forholdsvis) langt nedover, som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe), som strekker seg s&a...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt