MODERAT BOKMÅLoppfylling,
oppfyllelse
verbalsubstantiv
oppfylling,
oppfyllelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppfyllelse
BETYDNING OG BRUK
1
mest i perfektum partisipp
fylle opp
; fylle helt
SITATER
-
bli mange og opfyll jorden(1 Mos 1,28; 2011: fyll)
-
hele pladsen er opfyldt af truende soldater
-
nu var luften ganske opfyldt med disse smaa fine miasmer, hvoraf rygter dannes
-
Faraday talte om kraftfelter bestående av krumme linjer som opfylte rummet omkring en magnet
-
overførthan [kjente] seg oppfylt, hel(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
UTTRYKK
være oppfylt av noe
overført
stadig tenke på noe
; være sterkt opptatt av noe
-
alle på skibet var opfyldte af de forunderligste fortællinger
-
han var så oppfylt av seg selv og sine egne ambisjoner at han sjelden verdiget andre mennesker en tanke(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2
tilfredsstille (krav, betingelse e.l.)
; etterkomme
; svare for
EKSEMPLER
-
oppfylle visse betingelser
-
oppfylle sine plikter
SITATER
-
[tidsskriftets innhold har] opfyldt alle rimelige krav
-
[pikene venter på å] opfylde sin bestemmelse, det er at blive gift
-
[handelshuset] havde vanskeligt for at opfylde sine forpligtelser
-
bilen [jeg har prøvekjørt] oppfyller alle mine forventinger(Erlend Loe Naiv. Super. (1999) 101)
2.1
virkeliggjøre, tilfredsstille (løfte, ønske, lengsel e.l.)
SITATER
-
et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp(Rom 8,24)
-
enhver higen maa være opfyldt; thi jeg haaber intet mere
-
hun [kunne] aldri … få sine ønsker og drømmer oppfylt sammen med en litt loslitt lektor i den høyere skole