Det Norske Akademis Ordbok

forhaling

forhaling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forhalingen, forhalinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forhalingen
ubestemt form flertall
forhalinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårha:´liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forhale, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 det å forhale(s)
2 
det å forhale(s)
EKSEMPEL
  • utsettelser og forhalinger
SITATER
  • en forhaling af det tidspunkt i hvilket den store nordiske enhedstanke vil kunne virkeliggjøres
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 210)
  • de samme unnvikelser og forhalinger med bønn om en ny betenkningstid
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2.1 
økonomi, jus
 unnlatelse av å oppfylle forpliktelse i rett tid