Det Norske Akademis Ordbok

insuffisiens

insuffisiens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insufisie´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin insufficientia; se in- og suffisiens; jf. tysk Insuffizienz
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 utilstrekkelighet
2 
medisin, særlig om organ
 det å være insuffisient
; nedsatt funksjonsevne
EKSEMPEL
  • venøs insuffisiens
3 
jus, bedriftsøkonomi
 manglende evne til å oppfylle sine forfalne forpliktelser
; det å være insuffisient
 | jf. insolvens