konflikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konflikten, konflikter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konflikten
ubestemt form flertall
konflikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfli´kt], [konflikt]
ETYMOLOGI
fra latin conflictus, avledet av perfektum partisipp av confligere 'støte sammen'; jf. tysk Konflikt, engelsk conflict
BETYDNING OG BRUK
1
skarpt motsetningsforhold (mellom personer, grupper)
; (langvarig) krangel, strid
EKSEMPLER
-
løse en konflikt
-
komme, havne i konflikt med
SITATER
-
vil riksmeglingsmannen gripe inn i konflikten?(Morgenbladet 1932/343/1/2)
-
domstolen har fått avgjort en gammel konflikt(Tidens Tegn 1933/84/7/3)
-
[køllene] skulde da brukes under en konflikt(Dagbladet 1934/2/2/2)
-
denne uavlatelige indre konflikten mellom sjelens mot og kroppens ønske om redning ved flukt
-
kvinnene [på fabrikken] støtta ikke ulovlige konflikter(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 213 1982)| ulovlige streiker; jf. arbeidskonflikt
-
samtidens konflikter i Midtøsten(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
-
[han] kom tidlig i konflikt med politiet(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
-
han lå visst i konflikt med moren min(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
-
to typer rettigheter eller interesser kommer i konflikt med hverandre(Hallvard J. Fossheim et al. (red.) Barn i forskning 61 Svein Mossige og Elisabeth Backe-Hansen 2013)
UTTRYKK
væpnet konflikt
konflikt hvor det anvendes våpen
; krig
-
fare for væpnet konflikt i Midtøsten
2
(indre, logisk) uoverensstemmelse
SITATER
-
konflikten i digtet ligger ikke saameget i begivenhederne, som i heltens sjælelige brydninger med sig selv
-
indre konflikter