Det Norske Akademis Ordbok

moral

moral 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; moralen, moraler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moralen
ubestemt form flertall
moraler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mora:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk, fra latin moralis (adjektiv), til mos (genitiv moris) 'skikk og bruk'; jf. mores; i denne betydningen jf. fransk morale (femininum); i denne betydningen jf. fransk moral (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
oppfattelse av hvilke handlemåter (og tenkemåter) som er riktige eller gale, gode eller dårlige, særlig i forhold til en gruppes eller et samfunns normsett
; (sett av) leveregler
1.1 
filosofi
 sedelære
; etikk
1.2 
en persons sedelige grunnsetninger, sedelige bevissthet
2 
lære, leveregel som kan trekkes ut av en fortalt hendelse, opplevelse (og som i eldre lærediktning innprentes i en grunnsetning som avslutter fortellingen)
2.1 
leveregel
; sentens
3 
pliktfølelse
; innsatsvilje
3.1 
kampånd, kampmot (og disiplin) hos kjempende tropper (eller hos en gruppe mennesker som på annen måte er i kamp)
oppfattelse av hvilke handlemåter (og tenkemåter) som er riktige eller gale, gode eller dårlige, særlig i forhold til en gruppes eller et samfunns normsett
; (sett av) leveregler
EKSEMPLER
  • streng moral
  • moralens voktere
SITATER
  • religionens og moralens sag blev talt af modne møer og matroner
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 57 1873)
  • støtte sin færd til lov og moral
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
  • [et] samfund, hvis moral og sæder jeg er sat til at være en vogter for
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 114 1877)
  • hensigtsmæssighedshensynene vender op og ned på moral og retfærdighed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 215 1882)
  • den vranglære, at det er massen og mængden, den kompakte majoritet, som sidder inde med frisindet og moralen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 165 1882)
  • moralen nutildags er som den passer kvinden
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 312 1926)
  • [jeg] bedriver en slags laissez faire og skiter i alt som heter moral
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • de som bodde her dengang tilhørte en kalvinistisk sekt med streng moral og hustukt
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • skal vår moral bygges på jussen, eller skal jussen tuftes på moralen?
     (Ingvar Ambjørnsen Tre døgn etter dommedag 151 2000)
  • å påpeke at et flertall av oss har en livsførsel som ikke understøtter hverken klodens økosystemer eller «et godt liv» for etterfølgende generasjoner, handler om moral, ikke moralisme
     (Dag O. Hessen Natur 247–248 2008)
  • han var ikke sikker på om det var god moral å utsette arbeidet han hadde tenkt å gjøre for Norge på grunn av noen amerikanske dollar
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
1.1 
filosofi
 sedelære
; etikk
SITAT
  • Kants moral var [ifølge Nietzsche] en privatmoral
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 484 1994)
1.2 
en persons sedelige grunnsetninger, sedelige bevissthet
 | jf. umoral og sammensetninger som forretningsmoral, kjønnsmoral
EKSEMPLER
  • høy, lav moral
  • god, dårlig moral
SITATER
  • der sejred også min moral. Jeg indså, den trafik var gal
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
  • [han hadde] ingen religion, ingen moral, ingen pligtfølelse
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • jeg var så forundret over moralen hennes og skrekken for loven
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • selvsikre mennesker med høy lønn og lav moral
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • vi prøver å oppfylle en moral vi har utviklet sammen
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
lære, leveregel som kan trekkes ut av en fortalt hendelse, opplevelse (og som i eldre lærediktning innprentes i en grunnsetning som avslutter fortellingen)
SITATER
  • [diktet «Smeden og Bageren»s] strenge ganske logiske moral: Beredt til døden altid vær; den kommer naar du mindst den tænker nær
     (Kristian Elster d.y. Illustreret norsk litteraturhistorie I 503 Johan Herman Wessel 1923)
  • enhver historie burde ha en håndfast moral og et tydelig sluttpoeng
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • og spør du hva moralen er så får du ikke svaret her
     (Ingvild H. Rishøi Pling i bollen 12 2011)
  • [Bjørnsons roman] På Guds veje [slutter] med en oppsummerende sentens som absolutt uttrykker en klar moral
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 342 2013)
2.1 
leveregel
; sentens
SITAT
pliktfølelse
; innsatsvilje
 | jf. arbeidsmoral
SITAT
3.1 
kampånd, kampmot (og disiplin) hos kjempende tropper (eller hos en gruppe mennesker som på annen måte er i kamp)
 | jf. kampmoral
EKSEMPLER
  • hærens moral var knekket
  • moralen i (lands)laget