Det Norske Akademis Ordbok

timiditet

timiditet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; timiditeten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timiditeten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[timidite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk timidité, fra latin timiditas (genitiv timiditatis); jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være timid
; fryktsomhet
; engstelighet
SITATER
  • [det britiske] parlamentets timiditet når det gjelder å oppfylle sine egne tidligere krav om ytringsfrihet
     (Aftenposten 12.05.1996/11)
  • setningen [i romanen] om den våte drømmen burde vel ha vært kuttet vekk, siden den klinger for mye som en klisjé, iallfall i 2005, men Apekattens replikker kompenserer for alle rester av språklig timiditet i disse sekvensene
     (Morgenbladet 11.02.2005/40)
  • overført
     
    i all sin timiditet beholder dette landskapet [på maleriet] sitt myke grep om sinnet
     (Nordlys 18.11.1995/31)
     | enkelhet, fordringsløshet