pliktoppfyllenhet
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til pliktoppfyllende; jf. suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
villighet til, iver etter å oppfylle plikter
SITATER
-
han hadde gjort seg et system av pinsler med all pliktoppfyllenheten sin
-
pliktoppfyllenhet i yrket