Det Norske Akademis Ordbok

tilfredsstillelse

tilfredsstillelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilfredsstille, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være tilfredsstilt
; glede (over prestasjon, resultat e.l.)
; tilfredshet
EKSEMPEL
  • arbeidet gav ham ingen tilfredsstillelse
SITAT
  • sig mig, hvad tilfredsstillelse dette skin og bedrag bringer dig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 181 1877)
2 
det å oppfylle krav, behov e.l.
EKSEMPEL
  • sørge for tilfredsstillelse av de mest påtrengende behov