tilfredsstillelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilfredsstille, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
det å være tilfredsstilt
; glede (over prestasjon, resultat e.l.)
EKSEMPEL
-
arbeidet gav ham ingen tilfredsstillelse
SITAT
-
sig mig, hvad tilfredsstillelse dette skin og bedrag bringer dig
2
det å oppfylle krav, behov e.l.
EKSEMPEL
-
sørge for tilfredsstillelse av de mest påtrengende behov