Det Norske Akademis Ordbok

tilfredsstille

tilfredsstille 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk zufrieden stellen; se også tilfredsstillende og tilfredsstillelse
BETYDNING OG BRUK
1 
stille tilfreds (ved å oppfylle krav, ved ytelse e.l.)
; gjøre fornøyd
SITATER
  • jeg må se at tilfredsstille ham på en eller anden måde
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 159 1879)
  • de højeste eksistenser har de største behov; kan minst tilfredsstilles
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 46)
1.1 
gjøre tilfreds (ved å svare til ens evner, interesser, ærgjerrighet e.l.)
; være nok for
EKSEMPEL
  • livet på kontoret tilfredsstilte ham ikke i lengden
2 
stille, stagge, gi full utløsning for (trang, lyst e.l.)
EKSEMPEL
  • få sin nysgjerrighet tilfredsstilt
SITATER
  • det øver ikke mine kræfter, tilfredsstiller ikke min trang til virksomhed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 327)
  • det tilfredsstiller din smålige forfængelighed at gå og være pot og pande her i huset
     (Henrik Ibsen De unges forbund 73 1874)
2.1 
oppfylle, fylle (krav, behov e.l.)
EKSEMPEL
  • tilfredsstille de nærmeste behov
SITAT
  • tilfredsstille kunstneriske krav
     (Tidens Tegn 1940/38/8/4)