Det Norske Akademis Ordbok

valla

39 treff

  • spiseri

    substantiv spisested ...
  • omslagskjole

    substantiv kjole med forstykker som vikles om kroppen jf. omslag ...
  • ovnstemperatur

    substantiv temperatur i stekeovn eller forbrenningsovn ...
  • uvanlighet

    substantiv det å være uvanlig ...
  • lateralmerke

    substantiv sjømerke (tilhørende lateralsystemet) som markerer grunne, skvalpeskjær eller annen hindring i farvannet, og som angir led på styrbord eller babord side til ...
  • sørgelighet

    substantiv bedrøvelighet, sørgelig nyhet, hendelse e.l. ...
  • menneskemengde

    substantiv mengde, masse av mennesker (samlet på et sted) ...
  • veistikke

    substantiv brøytestikke (for vei) ...
  • smertestiller

    substantiv medikament, middel som lindrer, stiller smerte ...
  • steketid

    substantiv den tid en matvare, matrett skal stekes for å bli ferdig til å spises ...
  • bulevardpresse

    substantiv sensasjonspreget dagspresse jf. bulevardavis ...
  • likefremhet

    substantiv det å være likefrem ...
  • småfrøkner

    substantiv unge damer ...
  • ungpike

    substantiv ung pike, jente ...
  • husje

    verb si, rope «husj» (for å skremme eller jage et dyr) ...
  • blåregn

    substantiv klatrende (pryd)busk i erteblomstfamilien med finnete blad og blåfiolette eller hvite blomster i hengende klaser vitenskapelig navn Wisteria sinensis ...
  • foregangsfigur

    substantiv person (eller institusjon e.l.) som utmerker seg, som gjør en nyskapende, banebrytende innsats ...
  • mimose

    substantiv plante i slekten mimose, slekt i mimosefamilien av urter, busker og trær med dobbelt likefinnede blad og blomster i små hoder sterkt duftende, blomstrende gren av akasie ...
  • avsky

    verb føle avsky for ...
  • befatning

    substantiv beskjeftigelse ...
  • blodhund

    substantiv stor hund av britisk (opprinnelig normannisk) rase med langt hode, store hengende ører og dype hudfolder i hodehuden, især brukt som sporhund, blodtørstig mennesk...
  • lespe

    verb snakke, artikulere med tungespissen (for) langt frem, slik at s-lyden blir hvislende, jf. kleise, tale tilgjort, affektert hvislende, innsmigrende, frembringe hvislende lyd ...
  • amorøs

    adjektiv som gjelder erotisk kjærlighet jf. vellystig ...
  • duggete

    adjektiv fuktig av dugg, dekket av dugg, tårefylt (av sorg, bevegelse), bedugget ...
  • potpurri

    substantiv blanding av saltede og tørkede blader og blomster (særlig rosens kronblader) som oppbevares i krukker for å spre duft i et værelse, musikkstykke sammensatt a...
  • overlesse

    verb lesse, stable for mye på, tynge ved for sterk bruk av utsmykkende tillegg ...
  • språkdrakt

    substantiv språklig form ...
  • forkommen

    adjektiv sterkt medtatt ...
  • skjæring

    substantiv det å skjære(s), det å skjære seg, jf. skur, sted hvor banelegeme eller vei er skåret inn i terrenget, jf. veiskjæring, måte tøy, sk...
  • foruten

    preposisjon, adverb utfor, i tillegg til, med unntagelse av, ved siden av at, uten utenpå ...
  • merkelig

    adjektiv merkbar, jf. umerkelig, som fortjener interesse eller oppmerksomhet, beundringsverdig påfallende jf. merkverdig ...
  • gløtt

    substantiv liten åpning, rift (f.eks. i skyene), åpning som man kan kikke igjennom flyktig blikk ...
  • veksel

    substantiv det å bytte, skifte ut, jf. ministerveksel, utveksling, jf. ordveksel, replikkveksel, stadig (gjensidig) avløsing, stadig endring, jf. stemningsveksel, vekslepenger, ...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...
  • kirke

    substantiv bygning (av egen art og med særlig utstyr) innviet til kristen gudstjeneste, gudstjeneste (i kirkebygning), sted som oppleves hellig (eller hvor tilbedelse finner sted), gudshus...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • tale

    substantiv det å tale, evne til å tale, til å bruke språk noe som man sier, måte å tale, uttrykke seg på måte å preke, forkynne på, (t...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt