Det Norske Akademis Ordbok

forkommen

forkommen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLforkomment, forkomne
nøytrum
forkomment
flertall
forkomne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av forkomme
BETYDNING OG BRUK
sterkt medtatt
; avkreftet
; utmattet
EKSEMPLER
  • hunden ble funnet i en temmelig forkommen tilstand
  • mannen møtte sterkt forkommen opp på legevakten
SITATER
  • [da det ble natt] befandt en gammel jøde, nær forkommen, sig midt i Sverigs ørken, Tivedskogen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 317)
  • [tornen ble] et standset, forkommet skud
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 200)
  • så forkommet, så ruinert på sjælen var han ble’t allerede dengang
     (Henrik Ibsen Vildanden 124 1884)
  • en forgjældet og forkommen holstensk adelsmand
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 26 1900)
  • [jeg] fandt da omsider Olsen siddende paa et iskoss saa forkommen, at han ikke kjendte nogen af os
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 104 1903)
  • det var noget forkomment over truppen
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 170 1915)
  • han er temmelig lurvet klædt og ser ikke litet forkommet ut
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 151)
  • den kvinde som har tat sig av den triste og forkomne digter – sikkert hans mor
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 73 1923)
  • han var en liten og forkommen mann, tynn som en veistikke og rynket som en blodhund
     (Kristin Valla Muskat 34 2000)
  • det var en drosjesjåfør som fant kvinnen forkommet i veikanten og fikk henne til legevakt
     (Aftenposten 02.08.2004/3)
  • den sist ankomne kyllingen … spiser lite. Den ser forkommen ut
     (Bergens Tidende 10.07.2011)