Det Norske Akademis Ordbok

tings

46 treff

  • henfall

    substantiv hensmuldring, desintegrasjon ...
  • etiolog

    substantiv person med etiologi som spesiale, dvs. undersøkelse av eller lære om en saks eller en tings (især sykdommers) årsaker ...
  • jonsmesse

    substantiv jonsok jf. jonsmessedag ...
  • uholdbarhet

    substantiv manglende holdbarhet eller varighet, det å være uholdbar ...
  • tingsvitne

    substantiv vitneprov avgitt for rett, men utenfor hovedforhandling jf. bevisopptak ...
  • ivaretager

    substantiv person som ivaretar, passer på, verner noe ...
  • fullkommelse

    substantiv det å fullkomme(s) ...
  • absoluttere

    verb gjøre absolutt ...
  • innføle

    verb ved sympati leve seg inn (i noe) ...
  • høyning

    substantiv det å høyne(s), heve(s), noe som hever seg ...
  • seilbrett

    substantiv brett forsynt med et enkelt seil og beregnet til seiling for én person, brukt i fritidsaktivitet og konkurranser jf. brettseiling, windsurfing ...
  • skrå

    substantiv stykke skråtobakk, skråtobakk ...
  • tilbakekomst

    substantiv det å komme tilbake jf. gjenkomst, hjemkomst ...
  • keiserdatter

    substantiv en keisers datter ...
  • lykkelære

    substantiv lykkemoral ...
  • uerkjennelig

    adjektiv som ikke kan erkjennes ...
  • fullkommengjørelse

    substantiv det å gjøre fullkommen ...
  • goldhet

    substantiv det å være gold ...
  • ontologi

    substantiv læren om alle tings innerste vesen, om hva det vil si å være til eller eksistere, formell representasjon av et sett begreper (med mellomliggende relasjoner) innenfo...
  • aksidens

    substantiv tilfeldig, uvesentlig egenskap som besitteren kan miste uten å endre identitet, det tilfeldige, vekslende, ytre til forskjell fra attributt, tilfeldige inntekter, mindre, tilfe...
  • etiologi

    substantiv undersøkelse av, lære om en saks eller en tings (især sykdommers) årsaker ...
  • kommersialisme

    substantiv som er preget av eller baserer seg på handel, livsstil, kultur preget av forbruk og materialisme ...
  • tilsnikelse

    substantiv det å tilsnike seg noe, påstand, slutning hvor man går ut fra som bevist noe som bare er antatt eller hevdet ...
  • forgjengelighet

    substantiv det å være forgjengelig ...
  • kontingens

    substantiv det å være kontingent jf. nødvendighet og umulighet ...
  • enkom

    adverb bare for den ene tings skyld, ...
  • parallellisme

    substantiv overensstemmelse, sideordning av ledd med samme syntaktiske form, f.eks. «ingen over, ingen ved siden»overensstemmelse i to halvlinjer som hver gir uttrykk for én ...
  • ontologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for ontologi, læren om alle tings innerste vesen, om hva det vil si å være til eller eksistere, som gjelder én eller flere ontologier,...
  • isteden

    adverb i (den eller den persons eller tings) sted ...
  • karneval

    substantiv muntre festligheter (særlig med opptog og masker) i dagene før fasten, maskerade ...
  • intrigere

    verb lage intriger ...
  • opphav

    substantiv utgangspunkt, (enhver av) foreldre(ne) ...
  • potens

    substantiv tings, fenomeners evne til å ha en virkning, en manns evne til å utføre samleie, til forskjell fra impotens, produkt av et antall i like store faktorergrad ...
  • essens

    substantiv den vesentlige bestanddelen av en droge (til forskjell fra tilsetningen av vann eller annet) i uttrekk av urter e.l., væske som tilsettes for å gi et ferdig produkt, f.ek...
  • kjemi

    substantiv læren om stoffene, hvordan de kan fremstilles, hvilke egenskaper de har og hvordan de reagerer med hverandre, jf. biokjemi, elektrokjemi, fotokjemi, termokjemi, petrokjemi, en ...
  • kvalitet

    substantiv en tings måte å være på, en språklyds beskaffenhet med hensyn til artikulasjonssted og artikulasjonsmåte jf. fargekvalitet, grad av gode egenskaper...
  • målestokk

    substantiv redskap, stokk med avmerkede måleenheter brukt til å måle lengde med, middel (norm) til bedømmelse eller vurdering jf. tommestokk, størrelsesforholdet ...
  • innstille

    verb sette, bringe ((del av) apparat, instrument e.l.) i stilling eller tilstand for en bestemt bruk, virkemåte eller ytelse, sette (sanseorgan e.l.) i stilling eller tilstand for &a...
  • skue

    verb se, jf. anskue, beskue, gjennomskue, innse ...
  • begrep

    substantiv stå/være i begrep medsammenfatning, jf. innbegrep, forestilling om, forståelse av noe, klart avgrenset og allmenngyldig forestilling, forestilling (som svarer til ...
  • kjerne

    substantiv frø, stein, kime, nøtt i frukt, innerste del av noe, cellekjerne, innerste, sterkest lysende del av en komet, innerste del av et atom, bygd opp av positivt ladede proto...
  • forhold

    substantiv måte å være, opptre, handle på, (ytre) vilkår, jf. samfunnsforhold, strømforhold, vekstforhold, vindforhold, værforhold, føreforhol...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • type

    substantiv form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe vesener, gjenstander, fenomener e.l., skjematisk forestilling som uttrykker en tings vesen,...
  • ting

    substantiv sak, det sentrale gjerning, omstendighet, gjenstand, selvstendig, objektivt eksisterende fenomen (til forskjell fra formene det fremtrer under eller fra den subjektive oppfatning a...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt