kontingens
substantiv
BØYNINGen; kontingensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontingensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntiŋge´ns]
ETYMOLOGI
via tysk Kontingens, engelsk contingency og fransk contingence, fra latin contingentia 'mulighet', avledet av verbet contingere 'vedkomme, angå, berøre'
BETYDNING OG BRUK
filosofi, logikk
det å være kontingent
; det faktum at noe både kan og ikke kan skje i fremtiden
; vilkårlighet
| jf. nødvendighet og umulighet
SITATER
-
den kristne teisme har sin rot i den jødisk-kristne skapelseside. Av den flyter alle tings kontingens, idéen om at tingene ikke nødvendigvis er til
-
Tomas Aquinas’ definisjon av kontingens i Summa Theologicae [sier at] kontingens er det som kan og ikke kan eksistere
-
den svimlende følelsen av mulighetsfeltets mangfoldighet og ens egen kontingens (overflødighet) ble forstått ut fra den kapitalistiske produksjonsmåtes generering av overproduksjon, arbeidsløshet og fremmedgjøring(Carlos Wiggen Filosofi og drama 205 2007)