høyning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; høyningen, høyninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høyningen
ubestemt form flertall
høyninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi`niŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å høyne(s), heve(s)
SITATER
-
den systematiserte etatsutdannelsen [førte] til en klar høyning av tjenestemennenes kvalifikasjoner
-
hans sjel [opplevde ikke] den høyning den stundet mot