absoluttere
verb
MODERAT BOKMÅLabsolutterte, absoluttert, absoluttering 
preteritum
absolutterte
perfektum partisipp
absoluttert
verbalsubstantiv
absoluttering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apsolute:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av absolutt
BETYDNING OG BRUK
filosofi, litterært
gjøre absolutt
; gi betingelsesløs gyldighet
SITATER
-
beskytte [mennesket] mot en absoluttering av politiske handlingsmønstre(Aftenposten 1983/25/2/7)
-
karnevalet er, kan man si, funksjonelt, ikke substansielt. Det absolutterer intet, men forkynner alle tings lystige relativitet