Det Norske Akademis Ordbok

innføle

innføle 
verb
Informasjon
BØYNINGinnføling
verbalsubstantiv
innføling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk (sich) einfühlen; se også innføling, innfølelse og innfølende
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
innføle seg
 litterært
 ved sympati leve seg inn (i noe)
; føle seg inn (i noe)
SITATER
  • [hun har ikke] gitt sig tid til å innføle sig i skuespillet
     (Aagot Benterud Camilla Collett 321 1947)
  • det han mener han trenger å vite for å innføle seg og gripe alle tings kjerne
     (Vinduet 2017/nr. 3/3)