Det Norske Akademis Ordbok

parallellisme

parallellisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; parallellismen, parallellismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parallellismen
ubestemt form flertall
parallellismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paraleli´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk parallelismos 'det å være parallell'; jf. fransk parallélisme, tysk Parallelismus; jf. parallell og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
overensstemmelse
; samsvar
; motsvarighet (mellom to forhold, to tings forløp e.l.)
; parallellitet
EKSEMPEL
  • parallellisme i utvikling
SITATER
  • hvilken formlek av parallellsmer, kontraster og utstrålinger i linjene!
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 28 1949)
  • at det ikke er noen parallellisme mellom virkeligheten og språket, er noe menneskene ikke finner seg i
     (Klassekampen 22.10.2015/15)
UTTRYKK
psykofysisk parallellisme
filosofi
 teori som hevder at det til hvert åndelige fenomen svarer et bestemt samtidig fysisk fenomen, uten at det finner sted noen vekselvirkning
2 
retorikk
 sideordning av ledd med samme syntaktiske form, f.eks. «ingen over, ingen ved siden»
SITAT
  • glidende, rytmisk bølgende resitativer fulle av parallellismer og høypoetiske uttrykk
     (Åsfrid Svensen Orden og kaos LBK 1991)
2.1 
i hebraiske vers
 overensstemmelse i to halvlinjer som hver gir uttrykk for én og samme tanke