essens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; essensen, essenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
essensen
ubestemt form flertall
essenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ese´ns]
ETYMOLOGI
fra fransk essence, av latin essentia 'en tings vesen'
BETYDNING OG BRUK
2
væske som tilsettes for å gi et ferdig produkt, f.eks.
eddikessens i vann, akevitt- eller likøressens i sprit
SITAT
-
han rekvirerede toddybrættet ind om aftenen … der [ble] snakket i petumskyer og under stadige fornyelser af den tynde essents
3
overført
det vesentlige (utdrag) av noe
; kjerne
EKSEMPEL
-
essensen av foredraget
SITATER
-
Bergprekenen, hvis essens er rettferdighet og godhet
-
hva er essensen av Zen? spurte Chu-chih. Læregutten skulle til å svare
4
filosofi
enhet av de egenskaper som utgjør vesenet til noe
| til forskjell fra aksidens
SITATER
-
den førbevisste essens er det ubevisste nivå i den tidligste barndom, mens den etterbevisste essensen er en analogibestemt antesipering av livet etter døden
-
Sartre sitt slagord om at «eksistensen går forut for essensen» når det gjelder mennesket. Det innebærer at menneskets vesen ikke er noe fastlagt, men hviler på beslutninger som fattes underveis i livsløpet
-
helt siden den tyske romantikks fødsel mot slutten av 1700-tallet hadde «Volk» for de tyske tenkerne betegnet en gruppe mennesker som delte en transcendental «essens». Denne «essensen» kunne bli kalt «natur» eller «kosmos»(Terje Emberland Religion og rase 29 2003)