Det Norske Akademis Ordbok

ting

Likt stavede oppslagsord
ting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; i denne betydningen også et; tingen, ting
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tingen
ubestemt form flertall
ting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tiŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som ting; i denne betydningen jf. tysk das Ding an sich 'tingen i seg selv; en tings egentlige natur, som ikke er tilgjengelig for vår erkjennelse', fra filosofen Immanuel Kant (1724–1804)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sak
; spørsmål
; anliggende
1.1 
i bestemt form entall
 det sentrale
; poenget
1.1.1 
muntlig
 det beste, gunstigste e.l.
2 
gjerning
; handling
; hendelse
3 
omstendighet
; forhold
4 
med betydningsinnhold fra adjektiv, underordnet setning eller fra konteksten, på grensen til å fungere som et pronomen; brukt for klassifisering og beskrivelse av fenomener, begreper e.l.
4.1 
brukt sammen med adjektiv, slik at hele frasen (mer eller mindre) tilsvarer adjektivet substantivert med det
4.2 
brukt sammen med adjektiv, slik at hele frasen (mer eller mindre) tilsvarer adjektivet substantivert med noe
4.3 
brukt sammen med determinativ, ofte slik at frasen tilsvarer determinativets substantiverte nøytrumform
5 
gjenstand
5.1 
filosofi
 selvstendig, objektivt eksisterende fenomen (til forskjell fra formene det fremtrer under eller fra den subjektive oppfatning av det)
6 
foreldet eller dialektalt
 (liten, hjelpeløs, stakkarslig) skapning, vesen
sak
; spørsmål
; anliggende
EKSEMPLER
  • hver ting til sin tid
  • blande seg opp i andres ting
SITATER
  • [ha] frie meninger om forskellige ting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 182 1882)
  • jeg har fåt andre ting at tænke på
     (Henrik Ibsen Gengangere 135 1881)
  • han satte sig hen og tænkte over tingene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 53)
  • nu kommer der liv i tingen! Peer Gynt er på gården!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 33)
     | liv i sakene, liv i leken
  • [kvinner] har i visse ting en forbandet fin sporsans
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 31 1892)
  • går det ikke, så går det ikke. Der er ikke noget at snakke om den ting
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 116 1899)
  • nu bytted jeg bort mit sidste stev for et højere syn på tingen
     (Henrik Ibsen Digte 130 1875)
  • vi har ikke mere med den tingen at gjøre
     (Sfinx Vi og Voreses 129 1899)
  • han vilde ikke gå hjem før han hadde fåt orden i disse tingene
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 23 1929)
  • det var flere ting Ingvar Nielsen måtte ta opp
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
  • byaristokratiets … smidige og uformelle måte å løse ting på ble erstattet av kommunalt byråkrati
     (Tore Rem Sin egen herre 8 2009)
UTTRYKK
kunne sine ting
se kunne
1.1 
i bestemt form entall
 
tingen
 det sentrale
; poenget
SITATER
  • når jeg tænker mig om, jeg fatter det ej; – det traf sig så; det er hele tingen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 149)
  • Helmer: «Du elsker mig ikke mere.» – Nora: «Nej, det er just tingen.»
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 174 1879)
1.1.1 
muntlig
 det beste, gunstigste e.l.
SITATER
  • hjælp dig selv er tingen!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 180)
  • slipset var useriøst. Tingen var ikke å gå rundt som et ambulerende diskotek
     (Torgrim Eggen Gjeld 49 1992)
  • fotball er tingen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • [jeg] tenkte på mitt eget nederlag. Kanskje eksil var tingen
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • ofte er vinaigrette tingen, spesielt til salater med grønne salatblader som base
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 28 2021)
gjerning
; handling
; hendelse
EKSEMPEL
  • utrette store ting
SITATER
  • store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade
     (Sal 126,3; 2011: stort er det som Herren gjorde mot oss)
  • jeg gør som alle lediggængere. Jeg gør slette ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 65)
  • alle ved vi, før i tiden øvtes også store ting
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 517)
  • De forlanger umulige ting
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 67 1877)
  • der gik syndige ting i svang på Rosmersholm
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 93 1886)
  • der havde foregaaet ting heroppe i polarnatten saa grufulde, at de nok kunde gjøre nogen hver betænkelig
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 84 1903)
  • sjømandens uvorne ræsonnement: Tingene gaar paa slump i livet!
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 99 1920)
  • man kan med full rett vente sig store ting av den unge komponist
     (Nationen 1931/298/3/4)
  • nå hadde han reist seg og sto og pisset, rett opp og ned, som den naturligste ting av verden
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 142 1992)
  • [Sam] Eyde gjorde jo tusen ting på en gang
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
UTTRYKK
de siste ting
se sist
omstendighet
; forhold
EKSEMPEL
  • det er en god ting ved ham at han er så ærlig
SITATER
  • for den minste ting kaster [kapitalisten] en paa gaden
     (Alexander L. Kielland Fortuna 76 1884)
  • i en ting er du dog rigere end jeg; du har Egil, din lille gut
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 47)
  • det er jo ikke slige nogen ydre ting, som det kommer an på
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 167 1888)
  • det spredte, som jeg vidste om tingene i livet
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 151 1886)
  • under en saadan tingenes tilstand
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 208)
  • alt gik stilt; der fik ingen besked, – den ting var jo intet at gøre ved
     (Henrik Ibsen Digte 103 1875)
  • det ligger i tingenes natur
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 49 1865)
  • paa mange ting merkede [jeg], at han i grunden var den sterkeste af dem alle
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 453 1903)
  • våre valg, ikke minst når det gjelder studier, kan bero på de underligste ting
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 82 1992)
UTTRYKK
sette tingene på plass
bringe klarhet ved å nevne forholdene ved deres rette navn og betrakte dem nøkternt
  • en som setter tingene på plass og sier rett ut at den eneste vri en kan gjøre for å unngå verdenskatastrofen, er til venstre
     (Knut Moe Treskjæreren 37 1973)
  • [avis]innlegg som satte tingene på plass og var et ord i rette tid
     (Anders Bye Omkring Sara 63 1973)
  • vi er ikke kommet hit for å fordele skyld og uskyld, bare sette tingene på plass i første omgang
     (Leif B. Lillegaard Arvingene 174 1987)
med betydningsinnhold fra adjektiv, underordnet setning eller fra konteksten, på grensen til å fungere som et pronomen; brukt for klassifisering og beskrivelse av fenomener, begreper e.l.
SITATER
  • hvad er det for ting, du vil vide om kejseren?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 28 1873)
  • ofte kunne han da si ting som forbauset Herman Busk
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 52 1992)
  • instrumentalmusikken fra Haydn, Mozart og Beethovens tid ble mye spilt, ved siden av nyere ting
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
4.1 
brukt sammen med adjektiv, slik at hele frasen (mer eller mindre) tilsvarer adjektivet substantivert med det
EKSEMPEL
  • de jordiske ting
     | det jordiske
SITATER
  • det eneste bestandige i de menneskelige ting er ubestandighed
     (Eilert Sundt Om giftermål i Norge (1992) 76)
  • [de] hvisked ræd om evige ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 44)
  • han har hat andre meninger om religiøse ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 241)
  • kan man med ild og sværd tilintetgøre vildfarelserne om de guddommelige ting?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 255 1873)
  • åbenbare menneskene de skjulte ting
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 266 1873)
  • med betydningsinnhold fra nødvendig relativsetning
     
    rygtet sa, at hun skulde være kyndig i de ting, det ikke gagnet sjælen at ha kundskap om
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 13 1915)
  • hans svar gikk gjerne rett på sak, enten det gjaldt verdensproblemer eller de mer nære ting
     (Richard Herrmann Victoria 160 1987)
  • glede seg over de små ting
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • hva er vitsen med å gjøre de riktige tingene?
     (Trude Marstein Egne barn 147 2022)
4.2 
brukt sammen med adjektiv, slik at hele frasen (mer eller mindre) tilsvarer adjektivet substantivert med noe
EKSEMPLER
  • store ting stod på spill
     | noe stort
  • dette var en merkelig ting
     | noe merkelig
SITATER
  • [det er] en sørgelig ting at være moder med en saa liden ære
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 82)
  • slige tjern er stygge ting
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 7)
  • opinionen er en overmåde variabel ting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 192 1882)
  • en mo’r er en underlig ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 192)
  • en saadan hundemave maa i sandhed være en elastisk ting
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 143 1903)
  • [vi tretter] og bruker os, saa det er grove ting
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 218 1935)
  • dialektalt, nå sjelden
     
    det er stygge tingen saa De bander
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 142)
  • dialektalt, nå sjelden
     
    det var svære tingen til morild i sjøen ikvæld
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 228 1906)
4.3 
brukt sammen med determinativ, ofte slik at frasen tilsvarer determinativets substantiverte nøytrumform
EKSEMPLER
  • en annen ting
     | noe annet
  • alle ting
     | alt
  • (den) samme tingen
     | det samme
SITATER
  • her var kun to ting at vælge imellem: at rykke frem eller rykke tilbage
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 461 1873)
  • en mand skal, efter prestens lære, på engang ikke to ting være
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 193)
  • den [livsgleden] – og så arbejdsglæden. Ja, det er nu igrunden den samme ting
     (Henrik Ibsen Gengangere 122 1881)
  • jeg skal sige dig en ting, og det er, at det er skralt med den kjærligheden, som gaar bagveie
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 99)
  • var det et lynnedslag? Var det en meteorsten som eksploderte, eller var det andre ting som hjemsøkte Stjørdal julenatten?
     (Adresseavisen 1931/299/1/6)
UTTRYKK
noen ting
noe (som helst)
  • nu tror jeg aldrig mere på Dem i nogen ting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 107 1882)
  • dialektalt, nå sjelden, med bestemt form
     
    jeg kan ikke se nogen tingen
     (Henrik Ibsen Vildanden 238 1884)
  • med forsterkende mellomledd
     
    skal ikke lære nogen guds skabte ting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 217 1882)
  • med forsterkende mellomledd
     
    ikke nogen verdens ting kan jeg ta’ imod af Dem
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 197 1888)
  • man begriber ikke nogen ting
     (Arne Garborg Trætte Mænd 17 1891)
  • bakeren han var forresten ikke til nogen ting og sovnet ifra den elendige verden
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 111 1915)
ingen ting
ikke den ting
ikke noe
; ingenting
gjenstand
 | jf. småting
EKSEMPLER
  • hun hadde pakket tingene sine
  • kjøpe dyre ting
  • hver ting må plasseres på rett plass
SITATER
  • jeg liker smukke ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 278)
  • Berta har altid havt en liden ting til dig på den dagen
     (Henrik Ibsen Vildanden 185 1884)
  • jeg gned forsiktig mot den myke tingen hans og rundt stenene
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 95 1966)
     | penisen
  • [hun] foraktet pengegnål og søsterens måte å karre til seg ting på
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 13 1992)
  • sønnen pakket ut og la tingene sirlig på plass
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 74 1992)
UTTRYKK
saker og ting
 (trolig etter svensk saker och ting)
muntlig
 forskjellige (ikke nærmere angitte) gjenstander eller hendelser
; litt av hvert
  • jeg har forbindelser som kan skaffe meg saker og ting
     (Aftenposten 1947/23/3/1)
  • i nattens mulm og mørke begynte saker og ting å skje. Lastebilhjul ble punktert. Store steiner ble plassert i veibanen
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
ting og tang
muntlig
 forskjellige (ikke nærmere angitte) gjenstander eller hendelser
  • ordne opp i ting og tang
  • da de pakket fram alle tingene fra bryggerhuset, kom de til hele 170 bananesker med ting og tang, rot og skrot
     (dt.no (Drammens Tidende) 29.07.2012)
5.1 
filosofi
 selvstendig, objektivt eksisterende fenomen (til forskjell fra formene det fremtrer under eller fra den subjektive oppfatning av det)
EKSEMPLER
  • skjelne mellom tingen og symbolet
  • tingen i seg selv
foreldet eller dialektalt
 (liten, hjelpeløs, stakkarslig) skapning, vesen
SITATER