Det Norske Akademis Ordbok

talerstolen

32 treff

  • talerstol

    substantiv prekestol, opphøyet plattform til å holde taler fra, jf. stol, forum hvor det holdes taler og debatteres ...
  • hakekorsfane

    substantiv fane med hakekors ...
  • gjennomsnittsbefolkning

    substantiv vanlig, alminnelig befolkning jf. gjennomsnittsmenneske ...
  • planke

    verb utføre planking ...
  • rekurrere

    verb vende tilbake (til) ...
  • kirketid

    substantiv tid på søn- og helligdager da gudstjenesten begynner eller da det er gudstjeneste ...
  • maire

    substantiv kommunevalgt borgermester ...
  • eksamensfest

    substantiv høytidelighet ved en skole etter avsluttet eksamen, med utdeling av eksamensvitnemål, fest som holdes av personer, et kull som nettopp har bestått en eksamen ...
  • hallelujastemning

    substantiv stemning preget av sterk, ureflektert og enstemmig begeistring ...
  • retor

    substantiv talekunstner, taler som følger retorikkens regler (og dermed ofte virker pompøs) jf. orator ...
  • valgnatt

    substantiv natt som følger valgdag, da partiene har valgvake ...
  • euforisk

    adjektiv som er preget av, er karakteristisk for eufori, som minner om eufori ...
  • totem

    substantiv ting, plante, dyr, merke, naturfenomen e.l. som en stamme identifiserer seg med og gjør til gjenstand for rituell dyrkelse, gruppe av personer som har det samme totem, emblem ...
  • julaften

    substantiv dagen, især kvelden før første juledag, som (i land som Norge) innleder julen og feires med juletre og julegaver jf. julekveld ...
  • manus

    substantiv tekst som skal trykkes, danne grunnlag for filmatisering eller fremføres muntlig ...
  • gamlekar

    substantiv de eldre eller eldste (i foreningsmiljø, blant idrettsutøvere, soldater e.l.), jf. old boys, veteran, den eldste mannen i en familie, en husholdning jf. gamlefar ...
  • lyskaster

    substantiv lyskilde som sender ut en kraftig, konsentrert bunt av lysstråler, brukt f.eks. til flombelysning, frontlykt ...
  • modellere

    verb forme, lage (figur, ornament e.l.) av et bløtt stoff (særlig voks eller leire), gi form til ...
  • anstand

    substantiv verdig holdning, fremtreden, (eldre) person(er) som skal passe på at andre (unge personer) oppfører seg passende, på anstand ...
  • bestige

    verb stige opp på (et fjell, en topp) til fots, tre opp på, tre opp på et kjøretøy, fremkomstmiddel jf. bedekke ...
  • smukk

    adjektiv som tar seg svært godt ut, svært pent, som fortjener ros og moralsk anerkjennelse, takknemlig, svært god pent ...
  • frempå

    adverb, preposisjon frem, ut på, fremme på, utpå ...
  • matt

    adjektiv sette/gjøre matt, sette/gjøre noen mattavkreftetsom utføres med liten kraft eller iver, som det ikke skinner i ...
  • mål

    substantiv stemme, språk, nynorsk jf. bygdemål, bymål, bokmål, riksmål, morsmål, tungemål, talemål, folkemål, kråkemål, sak jf....
  • publikum

    substantiv krets av mennesker som er samlet som tilhørere, tilskuere ved (kulturelt) arrangement, et eller flere mennesker som er (tilfeldig) til stede (slik at man ikke er alene og ufors...
  • sus

    substantiv susing, lyd av tale og bevegelse (fra en forsamling) sterk, overveldende (behagelig) fornemmelse, stemning, inntrykk av noe fjernt, opphøyet eller (også) imponerende, fo...
  • pipe

    verb frembringe høy, tynn og langtrukken tone, snakke (eller synge) med høy, tynn stemme, klynke, frembringe hvinende, hvislende lyd, gi en høy, kraftig (skingrende) l...
  • tordne

    verb frembringe torden, frembringe lyd som minner om torden, frembringe lyd som minner om torden, lyde som torden, slå med lyn og torden lyde med en høy, drønnende klan...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...
  • rette

    verb gjøre rett, bringe kropp(sdel) i utstrakt eller oppreist stilling, ordne seg, bli bra (igjen) gi retning, komme med, fremføre (spørsmål, kritikk e.l.), sikt...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt