Det Norske Akademis Ordbok

manus

manus 
substantiv
BØYNINGet; manuset, manus
UTTALE[ma:´nus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av manuskript
BETYDNING OG BRUK
tekst som skal trykkes, danne grunnlag for filmatisering eller fremføres muntlig
; manuskript
SITATER
  • manus er ferdig
     (VG 28.05.1952/3)
  • jeg har lest og lest norske manus
     (Arbeiderbladet 1960/31/7/5)
  • en må lese manus høyt, en annen kontrollere korrekturarket
     (Tore Tveit Hvorfor banker ingen på? 21 1974)
  • få bragt dagens manus opp i setteriet
     (André Bjerke Djevelens omgangsfelle og andre essays 64 1974)
  • manuset ble liggende i skuffen
     (Ebba Haslund Født til klovn 39 1977)
  • en av de siste dagene satt han og leste gjennom manuset sitt
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • de siste rundene med korrektur og sluttredigering av manuset
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • jeg reiser meg, går bort til talerstolen, legger fra meg manuset og kikker ut på publikum
     (Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 184 2022)