Det Norske Akademis Ordbok

gamlekar

gamlekar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
i flertall
 
gamlekarer
 muntlig
 de eldre eller eldste (i foreningsmiljø, blant idrettsutøvere, soldater e.l.)
 | jf. old boys, veteran
SITATER
  • gamlekarene hadde tatt med seg sine private vannbeholdninger som de … solgte ut i dyre dommer
     (Trygve Width Eventyrlyst 96 1944)
  • du er heldig du, jenta mi! sa Severin; som får sitte hos gamlekara!
     (Jens Bjørneboe Blåmann 131 1959)
  • i et hjørne tett ved talerstolen satt gamlekara
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 163 1989)
  • søtt mørktøl til gamlekarene
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • hun hadde hørt gammelkarene på kaibenken snakke om at det var stor forskjell på skip og alminnelige båter
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
2 
muntlig, især i bestemt form entall
 den eldste mannen i en familie, en husholdning
 | jf. gamlefar
SITATER
  • kors og kors så stivfrossen vesle jenta var da, og gamlekaren får sikkert lungebetennelse
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • jeg vet hvordan du fikk taket på gamlekaren!
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 21 1998)