retor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; retoren, retorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retoren
ubestemt form flertall
retorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:´tor]
ETYMOLOGI
fra gresk rhetor 'taler'
BETYDNING OG BRUK
1
om antikke forohld
talekunstner
; veltalenhetslærer
SITATER
-
da den berømte retoren var blitt presteviet, slapp han straks til på talerstolen
-
helt siden oldtiden hadde juristene vært talekunstnere. Juristene var de første retorer