Det Norske Akademis Ordbok

"står opp"

36 treff

  • spisslue

    substantiv lue som står opp i en spiss på bakhodet ...
  • morgenpunkt

    substantiv østre skjæringspunkt mellom himmelekvator og horisonten ...
  • bestefarstrøye

    substantiv langermet (bomulls)trøye med knapping i halsen ...
  • oppstad

    substantiv tau som står opp fra en fiskeline til vannflaten, renning i oppstadvev ...
  • børstesveis

    substantiv svært kortklippet sveis med kortklippet hår som står opp og som minner om en børste ...
  • naggende

    adverb helt, fullstendig ...
  • fugletitter

    substantiv fuglekikker ...
  • fantestake

    substantiv enkel lysestake, især stake hvor lyset holdes i klem av to stenger, armer som står opp fra en fot ...
  • solstolpe

    substantiv lysfenomen som oppstår når flate, horisontaltliggende ispartikler i lufta speiler strålene ved soloppgang eller solnedgang, slik at en lysende søyle stå...
  • rumpeakebrett

    substantiv lite rundaktig akebrett av plast med en utstående flik med håndtak som står opp mellom bena når man sitter på brettet jf. rumpe ...
  • B-menneske

    substantiv person som foretrekker å sove lenge om morgenen og sjelden er opplagt når han står opp til forskjell fra A-menneske ...
  • morgenland

    substantiv land(skap) i (svakt) morgenlys, område, land hvor solen står opp ...
  • morgenlys

    adjektiv lys (som) om morgenen, når solen står opp ...
  • piggsveis

    substantiv frisyre med kortklippet hår som står opp jf. crewcut ...
  • salmiakk

    substantiv kjemisk forbindelse (fast, hvitt stoff) dannet av ammoniakk og saltsyre, kjemisk formel NH4Cl, gass av ammoniakk (med karakteristisk lukt, utviklet av f.eks. rengjøringsmidler...
  • floss

    substantiv silke- eller kamelhårsstoff som er glatt på den ene siden og loddent på den andre, jf. felpel, silkefløyel, vevnad eller strikkevare med frie garnender eller...
  • orient

    substantiv del av himmelen hvor solen står opp, (den) østlig(e) del av verden til forskjell fra oksident ...
  • ildstøtte

    substantiv ild som står opp som en støtte, jf. ildsøyle, støtte av ild under fremrykning ...
  • uregelrett

    adjektiv som bryter med det vanlige, det regelmessige ...
  • åskam

    substantiv kam på ås ...
  • jevndøgn

    substantiv de to døgn i året da solen overalt på jorden står opp i østpunktet og går ned i vestpunktet og dag og natt er like lange, jf. vårjevnd&osl...
  • puja

    substantiv gudstjeneste, religiøs seremoni i form av bønn, renselse og/eller oppvarting av en guddom (representert ved gudestatue) ved seremoniell ofring, bruk av lys, røkel...
  • stjernetegn

    substantiv stjernebilde (i Dyrekretsen), jf. tegn, én av tolv like store deler som ekliptikken er inndelt i, og som har navn etter et stjernebilde i Dyrekretsen (i astrologien brukt som ...
  • kjøle

    verb gjøre kjølig(ere), kaldere, mindre varm, jf. avkjøle, roe ned ...
  • klæsje

    verb støte (kraftig) sammen, surkle, anbringe (tyktflytende masse) på en voldsom eller smakløs måte ...
  • kvitre

    verb frembringe korte toner (uten melodi), snakke med lys stemme på en lett, livlig måte som i tonen minner om småfugler, snakke (tomt og tankeløst) tyste ...
  • magisk

    adjektiv som gjelder, hører til eller er preget av magi, som har en særlig kraft, virkning eller betydningsom vekker eller er preget av undring og fascinasjon, fantastisk ...
  • øst

    substantiv det av de fire verdenshjørner, himmelstrøk som ligger i den retningen hvor solen står opp, østpunkt, vestlig til forskjell fra vest, nord, sør, (land...
  • kosmisk

    adjektiv som hører til kosmos, verdensomspennende, som synes å stamme fra verdensaltet, umåtelig stor (som fenomener i verdensrommet) ...
  • verb strø ut, spre, legge korn eller frø i jorden, for at det kan spire og vokse opp til nye planter, strø, spre, legge (korn, frø, særlig til en bestemt ...
  • skog

    substantiv (tett) samling av trær som dekker et større areal, (større) avgrenset areal tett bevokst med trær, trebevokst utmark med et bestemt formål, en bestemt ...
  • sol

    substantiv legeme på himmelen som gir lys og liv, avspeiling av solen gjennom strålebrytning i atmosfæren eller ved refleks på vann, sterkt lysende punkt (som synsbilde e...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt