Det Norske Akademis Ordbok

klæsje

klæsje 
verb
BØYNINGklæsjet, klæsjet, klæsjing
UTTALE[klæ`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klæsj (interjeksjon) etter engelsk clash
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 støte (kraftig) sammen
; kollidere
SITATER
  • vi [har] bare med instrumentalmusikk, slik at ikke en sangtekst skal «klæsje» med [de sammenbindende] dialogene
     (Aftenposten 27.06.1975/14)
  • har det klæsjet mellom dere?
     (Dagbladet 23.12.1980/5)
  • [vi] dukker for kuleregnet når Miami Vice clasher med cubanske smuglere
     (Aftenposten 24.04.1993/10)
  • det blir snakket mye om hva departementene og direktoratene kan gjøre for at russefeiringen ikke skal clashe med eksamen
     (Aftenposten 17.04.2011/24)
  • overført
     
    under den svarte jakken har hun noe stroppeløst med gullpaljetter. Det klæsjer med brillene og den strenge sveisen
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
  • året etter clashet han sammen med statsminister Per Borten
     (VG 01.03.1971/15)
2 
muntlig, sjelden
 surkle
SITAT
  • regnet høljet ned … og ålet seg ned under snippen og klæsjet i skoene
     (Fædrelandsvennen 16.09.1950/5)
3 
nedsettende
 anbringe (tyktflytende masse) på en voldsom eller smakløs måte
; klaske
; smøre (kraftig)
EKSEMPEL
  • klæsje på (med) maling, krem, sminke
SITATER
  • [kunstneren har] klæsjet inn et skogstjern i bakgrunnen, et kvalmende tjern med en blinkende overflate
     (Fædrelandsvennen 24.09.1981/3)
  • dermed tok hun softisen og klæsjet den i ansiktet på frølen Kjær
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 20 1990)
  • nå nytter det ikke lenger å ta seg en dusj og klæsje litt gelé i håret før man går ut på byen
     (Fremover 27.07.1999/14)
  • her må vi kanskje klæsje på med litt fett, sier [kokken], og anbefaler valnøtter og creme fraiche
     (Klassekampen 01.03.2003)
  • jentene … står opp en halvtime tidligere enn oss andre for å klæsje på en hel masse brunkrem
     (Aftenposten 01.11.2008/26)