Det Norske Akademis Ordbok

kjøle

kjøle 
verb
BØYNINGkjølte, kjølt, kjøling
UTTALE[çø:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kǿla
BETYDNING OG BRUK
gjøre kjølig(ere), kaldere, mindre varm
; svale
 | jf. avkjøle
SITATER
  • naturlige isblokker [ble] kjørt inn for å kjøle den kunstige is
     (Dagbladet 1933/293/7/5)
  • [de ville] kjøle sit ansigt og sine hænder i de store, kolde draaber
     (Hans Aanrud Fortællinger I 216 1923)
  • vindenes chore fra bølgen drog, at kjøle de blussende øer og strande
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 140)
  • en kjølende strøm slog ind, med budskab fra den nære skog
  • den rolige, kjølende grav
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 17)
  • substantivert presens partisipp
     
    et godt glas kølende
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 51 1888)
  • [vi] står opp midt på natten for å kjøle kroppen med lunkent vann
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
UTTRYKK
kjøle ned
1 
gjøre kjølig(ere)
; kjøle
  • [jeg satt] på trappen og lot kveldsluften kjøle meg ned
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
2 
overført
 roe ned
; dempe
  • sinte [demonstrerende] studenter måtte kjøles ned
     (vg.no 21.04.2004)
  • det var behov for å kjøle ned følelsene
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • økonomien måtte kjøles ned
     (adressa.no 14.08.2013)
kjøle av
1 
gjøre kjølig(ere)
; kjøle
2 
sjelden, overført
 gjøre roligere, mer behersket
; dempe
  • vinteren hadde kjølet hende av, hun stod tilbake med glød til husbehov
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 197 1917)
overført
 roe ned
; dempe
EKSEMPEL
  • kjøle sin iver