orient
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orienten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orienten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årie´nt]
ETYMOLOGI
fra latin oriens (genitiv orientis) 'den oppgående
sol', til oriri '(om himmellegeme) stå opp'
BETYDNING OG BRUK
2
geografi, ofte oppfattet som egennavn
(den) østlig(e) del av verden
| til forskjell fra oksident
SITATER
-
den orient som var blitt åpnet gjennom korstogene
-
på Sicilia hadde Fredrik 2. vokst opp med å lære seg arabisk og studere kunst og kultur fra Orienten(Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)