puja
substantiv
BØYNINGen; pujaen, pujaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pujaen
ubestemt form flertall
pujaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´dʃa]
ETYMOLOGI
fra sanskrit 'oppvarting;
tilbedelse'
BETYDNING OG BRUK
religion, i sør-asiatiske religioner
som hinduisme og buddhisme
gudstjeneste, religiøs seremoni i form av bønn, renselse
og/eller oppvarting av en guddom (representert ved gudestatue) ved
seremoniell ofring, bruk av lys, røkelse, dekorasjon o.l.
SITATER
-
minst 10 millioner indere kommer hvert år til Varanasi for å gjøre puja i Ganges
-
menneskene [klumper] seg sammen i klynger ved den store badeplassen Dasaswamedh Ghat for å gjøre puja, bønn, botsøvelser og renselse
-
vi står opp klokken fem og pugger buddhistiske skrifter frem til klokken seks. Så har vi felles puja, altså bønn, i en halvtime(Erika Fatland Høyt 197 2020)