Det Norske Akademis Ordbok

stjernetegn

stjernetegn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tegn
BETYDNING OG BRUK
astronomi, astrologi
 | jf. tegn
SITATER
  • under stjærnetegnet for Norges opgang [Abels ånd] tændtes her
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 224)
  • folk [stilte] i mørketiden endnu sine klokker efter stjernetegnene
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 149 1919)
astrologi
2.1 
én av tolv like store deler som ekliptikken er inndelt i, og som har navn etter et stjernebilde i Dyrekretsen (i astrologien brukt som referanselinje ved bestemmelse av himmellegemers posisjon)
EKSEMPEL
  • de tolv stjernetegnene er Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene
2.2 
del av året da Solen står opp i et bestemt stjernetegn, og som benevnes etter dette (i astrologien brukt som grunnlag for å karakterisere mennesker etter fødselstidspunkt)
EKSEMPEL
  • han er født i stjernetegnet Væren
typografi
 tegnet *