Det Norske Akademis Ordbok

preussen

33 treff

  • soldatkonge

    substantiv konge som liker å omgi seg med, ferdes blant soldater, blant militære ...
  • prøysser

    substantiv person som tilhørte et baltisk folk, bosatt i Vest- og Øst-Preussen, som etter 1284 utvandret til Litauen eller ble germanisert, person som hører hjemme i eller ...
  • kvadrupelallianse

    substantiv allianse, forbund mellom fire stater, makter jf. trippelallianse ...
  • lenshøyhet

    substantiv en lensherres overhøyhet, herredømme over et len ...
  • tilsiter

    substantiv helfet gulost med skarp smak ...
  • nytelsessyk

    adjektiv sterkt nytelseslysten ...
  • firesidig

    adjektiv som har fire sider ...
  • keiserkonge

    substantiv konge som samtidig er keiser, person med grenseløse ambisjoner ...
  • lilleputtstat

    substantiv bitte liten stat ...
  • skvadronasje

    substantiv (brautende) skvalder ...
  • casus belli

    substantiv krigsårsak ...
  • krigsforbund

    substantiv forbund av land som går i krig sammen ...
  • krigersamfunn

    substantiv samfunn hvor de mest verdsatte egenskapene er mot og ferdighet i krig ...
  • minnemynt

    substantiv gangbar mynt som er preget og utgitt til minne om bestemt(e) begivenhet(er) jf. minnepenge ...
  • friherre

    substantiv adelsmann som står nest etter greve i rang jf. friherrinne ...
  • reaksjonstid

    substantiv tid fra påvirkning til reaksjon, tid som en reaksjon varer, tid det tar for en kjemisk reaksjon å forløpe til likevekt periode, tidsrom med politisk reaksjon ...
  • jernmann

    substantiv svært viljesterk og/eller helsesterk mann, statsmann som fører en stram, autoritær politikk jf. jernkvinne, automatisk styreinnretning, konstruert av jern (metall) ...
  • livegen

    adjektiv som er bundet (for livstid) til et gods eller til en jordherre jf. stavnsbundet ...
  • prøyssisk

    adjektiv som gjelder det tidligere kongeriket Preussen og prøyssere, stram, prøyssisk blått ...
  • pikkelhue

    substantiv lærhjelm med metallbeslag og kort, spisst metallpigg på toppen (særlig brukt i den prøyssiske hær), prøyssisk eller tysk soldat med pikkelhue ...
  • dominans

    substantiv fremherskende, dominerende anlegg eller preg, det å være dominerende, dominant rolle i sadomasochistisk forhold ...
  • anliggende

    substantiv sak ...
  • erobring

    substantiv det å erobre(s), noe (især landområde) som er erobret det å forføre, erobreperson som har blitt forført, erobret ...
  • keiservanvidd

    substantiv megalomani, stormannsgalskap, storhetsvanvidd av en art som skal kjennetegne enkelte romerske keisere og andre mindre egnede statsledere ...
  • sjåvinist

    substantiv person som har for høye tanker om den gruppering han selv tilhører, opprinnelig nasjon, nå også kjønn, og lar dette komme til uttrykk i ord og handlin...
  • junker

    substantiv ung, fornem (adelig) mann (opprinnelig ung kongesønn, prins, deretter om ung adelsmann som ennå ikke er slått til ridder), ung mann som opptrer hovmodig og fornemt ...
  • fasong

    substantiv måte å opptre på, handle på e.l., (stilbestemt) form, et plaggs form riktig form ...
  • bonde

    substantiv person som eier (og lever av å drive) gård, person som lever av å arbeide på et gods eller for en godseier jf. odelsbonde, småbonde, storbonde; til forsk...
  • keiser

    substantiv mannlig fyrstelig overhode i visse (større) stater, imperier, nå bare i Japan, den, det ypperste, mest fremragende innenfor en gruppe, på et felt e.l., jf. konge,...
  • gods

    substantiv (rørlig) eiendom, varer, eiendeler som transporteres jf. tyvegods, stor jordeiendom (med større herskapelig husbygning og, i eldre tider eller i utlandet, med tilh&oslas...
  • ferd

    substantiv (lengre) reise, jf. ekspedisjon, adferd, måte som noe utvikler seg på spor, far (etter dyr), jf. slagferd, følge av reisende, jf. brudeferd, likferd, det som man...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt