Det Norske Akademis Ordbok

livegen

livegen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlivegent, livegne
nøytrum
livegent
flertall
livegne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:´veg(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk leibeigen, grunnbetydning 'tilhørende noen med sin kropp'; jf. egen
BETYDNING OG BRUK
ofte substantivert; om eldre forhold
 som er bundet (for livstid) til et gods eller til en jordherre
 | jf. stavnsbundet
SITATER
  • jorddyrkerens regelbunne og oftest livegne tilværelse
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 9 1958)
  • i praksis er husmannen en livegen som blir kjøpt og solgt sammen med hovedgarden
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 329 1975)
  • de fleste innbyggerne i Preussen var livegne bønder som slet på de store godsene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • det har vært vanlig å peke på at Norge har hatt en fri og selvstendig bondestand, og ikke livegne bønder
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)