Det Norske Akademis Ordbok

dominans

dominans 
substantiv
BØYNINGen; dominansen
UTTALE[domina´ŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dominance, avledet av latin dominari; se dominere
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 fremherskende, dominerende anlegg eller preg
2 
det å være dominerende
; dominerende innflytelse
EKSEMPEL
  • finsk dominans i langrennssporet
SITATER
  • det begynner å bli en viss tysk dominans i våre naborikers kongefamilier
     (Farmand 1968/6/65/3)
  • kommunistisk dominans, som i Angola
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 98 1979)
  • alt fra den frie byen Frankfurt ble innlemmet i Preussen i 1862 … hadde det hersket en opposisjon mot den prøyssiske dominans
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 16 1991)
  • både Tranmæl og Nordahl … protesterte mot akademikernes dominans [i regjeringen]
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
3 
dominant rolle i sadomasochistisk forhold
SITAT
  • underkastelse og dominans er roller de begge kan gå inn og ut av
     (Kristine Næss Stridig LBK 2004)