anliggende
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anliggendet, anliggender
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anliggendet
ubestemt form flertall
anliggender
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form anliggende, avledet av eldre dansk anligge, fra tysk anliegen, grunnbetydning 'være av betydning, være maktpåliggende (for noen), ligge (noen) på
hjertet', med suffikset -ende, fra middelnedertyske bøyde infinitiver på -ent (genitiv -endes)
BETYDNING OG BRUK
litterært
sak
; affære
EKSEMPLER
-
et viktig anliggende
-
et privat anliggende
-
statens indre anliggender
SITATER
-
Østerig og Preussen begynde at komme hinanden imøde i det indre tydske anliggende
-
han har sans for de offentlige anliggender
-
gribe ind i foreningens indre anliggender
-
menneskene … tumler med sine små anliggender
-
[Kruse] vedblev at drøfte fru Gottwalds anliggender
-
de høyærverdige erkebiskoper var ikke alltid begravd i statssaker og kirkelige anliggender
-
USA forbeholdt seg retten til å gripe inn i Cubas interne anliggender(Vårt Land 21.07.2015)
-
korte beskjeder om praktiske anliggender(Linn Ullmann De urolige 377 2015)