casus belli
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´sus be`l:i]
ETYMOLOGI
fra latin casus belli, av casus, grunnbetydning 'fall', også 'hendelse, tilfelle' og belli, genitiv entall av bellum 'krig'
BETYDNING OG BRUK
krigsårsak
; grunn til krigserklæring
; begivenhet som fører til krig
SITAT
-
modsætter Preussen sig [kravene fra Hessen, Bayern og andre] saa er det en casus belli