junker - Det Norske Akademis ordbok

junker

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; junkeren, junkere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

junkeren

ubestemt form flertall

junkere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[dʒø´ŋkər]

ETYMOLOGI

fra amerikansk-engelsk junker, avledet av junk; se junk; jf. suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

sprøytenarkoman

| jf. junkie

SITAT

Sitér denne ordartikkelen