Det Norske Akademis Ordbok

gods

gods 
substantiv
BØYNINGet; godset, gods
UTTALE[gots]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt góz, góðs 'gods, eiendom', opprinnelig genitiv nøytrum entall av góðr 'god', jf. forbindelser som fjǫld góðs 'en mengde, mye godt'; i denne betydningen etter tysk Gut; i denne betydningen med innflytelse fra tysk Guss, til giessen 'støpe'
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 (rørlig) eiendom
; eiendeler
 | jf. tyvegods
SITATER
UTTRYKK
fast gods
jus
 fast eiendom
gods og gull
materielle eiendeler (i store mengder)
  • min fader, du gav mig ei gaard og grund, ei gods eller guld at øde
     (Nils Collett Vogt September-Brand 30 1907)
  • noen få nødtørftige plagg, og posen med kost og høvel. Så lite han har av gods og gull
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
jordisk gods
materielle eiendeler (til forskjell fra åndelige eller religiøse verdier e.l.)
  • samle og bevare jordisk gods
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 296 1882)
  • den 14. mars 1986 fraktet en flyttebil vårt jordiske gods til Løvetannbakken 48
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
1.1 
varer, eiendeler som transporteres
EKSEMPEL
  • lossing, lasting, håndtering av gods
SITATER
  • i denne [nattpotten under baksetet i en hoffvogn] foer visiteuren med haanden ned; og det gods, han derved fandt, forbedrede ikke hans humeur
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 122)
  • min kuffert! min kasse! Alt godset på dækket!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 203)
  • op paa veien kom jeg … tilsidst med godset
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 76 1858)
UTTRYKK
farlig gods
gods (især kjemikalier) som kan representere en fare for liv og eiendom, og som det er gitt spesielle (lov)regler for når det gjelder transport, lagring og emballering
  • lastning av farlig gods
     (Lov av 9. juni 1903 § 69)
  • offentlig kontrol med tilvirkning, lagring og forsendelse af saakaldt farlig gods
     (Dagbladet 23.11.1912/2/7)
  • ammunisjon er klassifisert som farlig gods og må sendes i sin originalforpakning som beskytter mot harde støt
     (Finnmarken 08.01.2020/3)
lett(ere) gods
overført, nå sjelden
 lett, underholdningspreget litterært stoff e.l.
  • jeg mener at der [i avisen] ved siden av de vegtigere ting kanske ogsaa burde være litt lettere gods
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 127)
  • stedse valgte han sin omgang blandt det lette gods
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 78 1923)
     | blant de moralsk fordervede
2 
stor jordeiendom (med større herskapelig husbygning og, i eldre tider eller i utlandet, med tilhørende bønder som driver jorden)
 | jf. riddergods, storgods
EKSEMPEL
  • gården hørte inn under et gods
SITATER
  • et stykke agerland blev min belønning. Da krigen var tilende leved jeg af dette gods
     (Henrik Ibsen Catilina 21 1875)
  • han var fra den store gaard, ja fra et gods
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 66 1917)
  • Stein gods på Ringerike planlegges utparsellert i 100 mønsterbruk
     (Aftenposten 1932/664/1/2–3)
  • de fleste innbyggerne i Preussen var livegne bønder som slet på de store godsene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • eieren av godsene hadde rett til å drive inn sin del av tienden fra bøndene … som bodde i lenet
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
3 
sjømannsspråk
 tauverk
; rigg
UTTRYKK
løpende gods
løpende rigg
 | jf. linegods
3.1 
avsats på mast eller stang som den stående riggen hviler på
SITAT
  • Jens Sørskar [stod] ved siden av ham, med en fot på godset
     (Lars Hansen Jens Sørskar 46 1927)
4 
metallmasse (særlig av jern) i støpte gjenstander
; støpegods
EKSEMPEL
  • det var sprekker i godset
SITAT
  • i støbeskeen med ham som mislykket gods
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 235)
5 
materiale som noe er laget av
 | jf. leirgods, stengods
5.1 
overført
 åndelig materiale, tanker eller normer
 | jf. språkgods, tankegods