Det Norske Akademis Ordbok

"på reise"

100 treff

  • reiseseng

    substantiv sammenleggbar barneseng (egnet til å ta med på reise) ...
  • reiselege

    substantiv lege som følger med (fornem person) på reise ...
  • reisedag

    substantiv dag da man legger ut på reise, dag da man er på reise jf. reisedøgn ...
  • reisekikkert

    substantiv kikkert (i futteral og med skulderrem) egnet til å ha med på reise ...
  • reisepipe

    substantiv (kort) pipe til bruk på reise ...
  • midtukerabatt

    substantiv rabatt på billett e.l. som gis i på reise, leveranse midtuken ...
  • marsjdag

    substantiv dag som tilbringes på marsj, dag som tilbringes på reise fra hjemmet til ekserserplass eller omvendt ...
  • ferdingsmann

    substantiv mann som er på reise jf. ferdingskar ...
  • reisesang

    substantiv sang sunget på reise, av et reisefølge jf. arbeidssang ...
  • reisebag

    substantiv bag til å ha med på reise, bag til å legge spedbarn i på reise (ofte med plass til babyutstyr) ...
  • reiseplagg

    substantiv plagg til bruk på reise ...
  • reisefot

    substantiv på reisefot, leve på reisefot, stå på reisefot, det rykker i reisefoten, det kribler i reisefoten ...
  • reiseopplevelse

    substantiv opplevelse på reise ...
  • kostgodtgjørelse

    substantiv godtgjørelse til dekning av utgifter til kost og opphold på reise i arbeidssammenheng ...
  • reiselektyre

    substantiv (lettere) lektyre passende til å lese på reise ...
  • reiseår

    substantiv år tilbrakt på reise ...
  • reisestaffeli

    substantiv sammenleggbart staffeli, egnet til å ta med på reise ...
  • reisekappe

    substantiv kappe til bruk på reise ...
  • vandringsfot

    substantiv på vandringsfot ...
  • ferdaspann

    substantiv spann for niste og andre ting man har med på reise ...
  • reiseblekkhus

    substantiv (lite) blekkhus egnet til å ta med på reise ...
  • reisebibliotek

    substantiv samling av bøker som man har med seg på reise jf. bibliotek ...
  • reisesjal

    substantiv sjal til bruk på reise ...
  • reiseskreppe

    substantiv skreppe, ryggsekk brukt på reise ...
  • erkjennelsesmessig

    adjektiv som gjelder erkjennelse ...
  • pengebelte

    substantiv belte til å ha penger og andre verdisaker i (især på reise) ...
  • reisetaske

    substantiv taske brukt på reise jf. reiseveske ...
  • reisetøy

    substantiv reisebagasje, (ytter)klær brukt på reise ...
  • reiseproviant

    substantiv proviant medbragt på reise ...
  • uteferd

    substantiv det å ferdes ute, være ute på reise jf. utfart ...
  • koffertliv

    substantiv livsstil hvor man stadig er på reise jf. bo/leve i en koffert ...
  • reisealter

    substantiv lite, flyttbart alter til bruk ved andakt, messe som ikke er i kirken, særlig på reise ...
  • ferdeskiste

    substantiv kiste til å ha mat, klær o.l. i på reise ...
  • ferdessup

    substantiv sup, dram som man tar idet man skal dra ut på reise ...
  • frostklar

    adjektiv klar og kald (ved frost) ...
  • reiseakkreditiv

    substantiv akkreditiv til bruk på reise jf. reisesjekk ...
  • reisehovmester

    substantiv hovmester som følger en person på reise ...
  • reisedøgn

    substantiv døgn da man er på reise jf. reisedag ...
  • reiselege

    substantiv spesialist på reisemedisin ...
  • reisevettregel

    substantiv regel om fornuftig adferd på reise ...
  • reiselue

    substantiv lue til bruk på reise ...
  • ferdingskar

    substantiv kar, mann som er på reise jf. ferdingsmann ...
  • reiseapotek

    substantiv skrin, pakke med legemidler til å ta med på reise jf. apotek ...
  • reisesaker

    substantiv saker, gjenstander man har med seg på reise ...
  • reise-TV

    substantiv lite, bærbart TV-apparat (som kan tas med på reise) jf. reiseradio ...
  • reisepult

    substantiv pult medbragt på reise ...
  • reiseskrin

    substantiv skrin brukt på reise jf. ferdaskrin ...
  • arbeidsrytme

    substantiv rytme i bevegelsene under kroppslig arbeid, jf. arbeidssang, tempo i utførelse av arbeidsoppgaver ...
  • reisegods

    substantiv gods som man har med på reise, gods, bagasje som en togpassasjer sender særskilt til forskjell fra håndbagasje ...
  • reisekoffert

    substantiv koffert til bruk på reise ...
  • reiseliv

    substantiv det å leve på reise eller (stadig) være på reise, liv, trafikk som reisende (turister) fører med segvirksomhet, næring knyttet til (ferie- og fri...
  • reiseflaske

    substantiv flaske til å ha drikke (særlig brennevin) i på reise ...
  • reisekostyme

    substantiv (pen)klær som brukes på reise til forskjell fra hjemmekostyme ...
  • reisegrammofon

    substantiv (bærbar) grammofon som man har med seg på reise ...
  • reisekiste

    substantiv kiste til å ha sine eiendeler i når man er på reise jf. amerikakoffert ...
  • reisepels

    substantiv pels til bruk på reise ...
  • reisesekk

    substantiv sekk brukt på reise jf. reiseskreppe ...
  • tigerskinn

    substantiv skinn av tiger ...
  • antibac

    substantiv desinfeksjonsmiddel, især for hendene ...
  • reiselitteratur

    substantiv litteratur med reising som tema, (lettere) litteratur passende til å lese på reise ...
  • reiseskrivemaskin

    substantiv (liten) skrivemaskin til bruk på reise ...
  • reisetid

    substantiv tid for avreise (særlig for kommunikasjonsmiddel), tid som man tilbringer på reise, jf. reisedøgn, tid det tar å reise en bestemt strekning ...
  • vognkilometer

    substantiv enhet for lengde på reise for buss målt i kilometer ...
  • båthotell

    substantiv båt (skip, særlig passasjerskip) som er tatt i bruk som hotell, sted hvor båten kan oppbevares når den ikke er på vannet ...
  • reiseveske

    substantiv (større) veske til bruk på reise ...
  • reisefelle

    substantiv person som man reiser sammen med, er i selskap med på reise ...
  • ferietur

    substantiv tur (for avkobling, fornøyelse e.l.) i ferien ...
  • reisedrakt

    substantiv ytterklær brukt på reise ...
  • husstandsmedlem

    substantiv medlem av husstand, foreningsmedlem som betaler redusert kontingent fordi en annen i husstanden er hovedmedlem ...
  • salær

    substantiv honorar, godtgjørelse for en tjenesteytelse hos f.eks. en advokat eller eiendomsmegler ...
  • reisepledd

    substantiv pledd til bruk på reise ...
  • teambuilding

    substantiv utvikling av samarbeidsevne og effektivitet hos en gruppe personer innen en virksomhet ...
  • vadsekk

    substantiv stor, dyp poselignende sekk av lerret eller lær, ofte med flat bunn, til å ha klær o.l. i på reise ...
  • valutakurs

    substantiv prisen på en valuta uttrykt i en annen valuta ...
  • reisedokument

    substantiv pass, visum, billett eller annet dokument som er nødvendig på reise ...
  • reiseselskap

    substantiv selskap, følge på reise, selskap, større gruppe av personer som reiser sammen, firma som arrangerer (gruppe- eller ferie)reiser jf. selskap ...
  • raljere

    verb gjøre narr (av) ...
  • ureist

    adjektiv som ikke har vært på reise ...
  • reisesjekk

    substantiv internasjonalt gjeldende sjekk som er utstedt til bruk på reise jf. reiseakkreditiv ...
  • loffe

    verb leve et liv (på reise) uten fast bosted eller fast arbeid, bevege seg langsomt, slepende ...
  • reisekasse

    substantiv (beholdning av) penger til å bruke på reise, under reise ...
  • koffert

    substantiv kasseformet beholder til å frakte personlige eiendeler i på reise, jf. håndkoffert, større kasseetui, jf. diplomatkoffert, gitarkoffert, piknikkoffert, stre...
  • geologisk

    adjektiv som gjelder geologi, læren om Jordens oppbygning og historie ...
  • tresko

    substantiv sko laget ved uthuling og finpussing av et helt stykke tre eller av tresåle med overlær eller vristrem av lær jf. trebånn og trebunnsko ...
  • hjemmekontor

    substantiv kontor som man har, holder i hjemmet sitt, det å arbeide hjemme(fra) i en stilling som normalt krever at man er til stede på kontoret hos arbeidsgiveren ...
  • reisefølge

    substantiv følge, følgeskap på reise, person(er) som man reiser sammen med, følge av reisende personer jf. reiseselskap ...
  • reise

    substantiv det å reise, dra (av sted, bort), bare i sammensetningene avreise, bortreise, det å reise fra et sted til et annet, jf. togreise, rundreise, forretningsreise, studiereis...
  • reisende

    substantiv person som er på reise, passasjer (på offentlig transportmiddel) jf. medreisende, feriereisende, oppdagelsesreisende, medlem av romanifolket, handelsreisende jf. reise ...
  • slipers

    substantiv sville som skinner hviler på ...
  • dypsindig

    adjektiv som tenker dypt (og klokt), jf. dyptenkt, som vitner om dyp (og klok) tenkning og dyp forståelse, som røper tenksomhet tankefull ...
  • ufør

    adjektiv ufarbar, uskikket, ute av stand (til å legge ut på reise, tur e.l.), som er uten førlighet og bevegelighet, som pga. skade, sykdom eller (medfødt) funksjo...
  • bagasje

    substantiv militære effekter som fraktes (separat) med en hæravdeling, en hærs, hæravdelings tren vesker, kofferter o.l. som man har med seg på reise, livserfaringe...
  • folkeslag

    substantiv folk, jf. nasjon, (stor gruppe) mennesker som kulturelt er knyttet sammen (f.eks. ved felles historie, språk, religion), jf. befolkning, populasjon, folk, mennesker med s&aeli...
  • vertinne

    substantiv kvinne som har invitert (og huser selskap, sammenkomst e.l.) og/eller er vertens kone, kvinne som kunngjør programsending i radio eller TV, jf. vert, programvert, kvinnelig h...
  • hverdag

    substantiv ukedag som ikke er søndag eller annen helligdag, i nyere bruk heller ikke lørdag, som er i bruk om hverdagen, til daglig (ikke til fest eller høytid) alminnelig d...
  • hvile

    substantiv ro, tilstand etter døden, seng det ikke å skulle bære korn eller frukt, ikke å være tilsådd jf. hvileland ...
  • bra

    adjektiv god, i sin orden ikke liten, ordentlig, ærlig og redeligærbar jf. brav ...
  • når

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på hvilket tidspunkt, hver gang (som), da, da, så snart som, siden, hvis ...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...

Viser treff 1 til 103 av 103 totalt