koffert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kofferten, kofferter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kofferten
ubestemt form flertall
kofferter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko´f:ərt]
ETYMOLOGI
via nedertysk kuffer, kuffert, fra fransk coffre, av senlatin cophinus 'kurv', fra gresk kophinos 'kurv'; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
1
kasseformet beholder til å frakte personlige eiendeler
i på reise
| jf. håndkoffert
EKSEMPLER
-
en koffert med hjul
-
skal du pakke i sekk eller koffert?
SITATER
-
der kan gaa skib og ladning tabt, – og man kan miste kofferter og papirer
-
jeg rejser til fods – denne gang. Min kuffert blir sendt bagefter
-
en gammel koffert, som Doffen har kastet et reisepledd over, så den kan forestille en sofa
-
Tor lempet kofferten opp på bagasjebrettet og satte seg ved vinduet(Roy Jacobsen Ismael 9 1998)
-
siste smule av energi brukte hun på å bestille restplass til Syden og pakke kofferten(Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
UTTRYKK
bo/leve i en koffert
stadig være på reise
pakke kofferten
komme seg av gårde (i en fart)
-
han fikk beskjed om å pakke kofferten
tenke koffert
(etter Sigmund Freuds psykoanalyse; i Forelæsninger
til indførelse i psykoanalyse, utgitt på norsk i 1929, beskriver
Freud en pasients drøm om kofferter, hvor disse blir tolket som kvinnelige
symboler)
muntlig, overført
tenke, tolke i seksuell retning
-
to kvelder på rad har jeg sett Rita gå inn i oppgangen til Stein i lavblokka. Rett etter at Rita har gått inn har gardinene blitt trukket for på rommet hans. Jeg mener ikke å tenke koffert, men …
2
større kasseetui
EKSEMPEL
-
har du en koffert til trekkspillet?
3
spøkefullt, sjelden
SITAT
-
rennet avvikledes i to klasser: racere og kofferter(Aftenposten 14.04.1936/10/2)