Det Norske Akademis Ordbok

ufør

ufør 
adjektiv
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av før
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 ufarbar
; ufremkommelig
SITATER
  • jo længere vi kommer ned jo mere uført bliver landet
     (Axel Hagemann Under polarkredsen 63 1886)
  • sneen dækket det uføre lænde
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 45 1917)
  • fra Gammelhytta til nordenden av sjøen var det uført og uframkommelig. Store, isglatte steiner lå og stengte, tett i tett
     (Dagfinn Grønoset Anna i ødemarka 25 1972)
2 
om person eller om fremkomstmiddel, særlig båt
 uskikket, ute av stand (til å legge ut på reise, tur e.l.)
SITATER
  • han bar sig ilde fordi hustruen nu igjen var ufør til at reise med ham
     (Sigrid Undset Husfrue 216 1921)
  • jeg [var] ufør til at ride
     (Sigrid Undset Husfrue 335 1921)
  • gjøre en båt «ufør» ved å ta bort en eller flere av mannskapet
     (Norsk kulturhistorie III 24 1938)
3 
som er uten førlighet og bevegelighet
SITATER
  • jeg var saamænd ufør i benet et par uger
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 416 1903)
  • [hunden] var like stiv og ufør
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
  • [han er] arbeidsufør, men egentlig ikke ufør
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
4 
som pga. skade, sykdom eller (medfødt) funksjonshemning har (varig) nedsatt inntektsevne
 | jf. arbeidsufør
SITATER
  • substantivert
     
    de uføre må ikke fortsatt være henvist til hjelp fra slektninger og forsorgsvesen
     (Dagbladet 1949/46/5/3–5)
  • fattigdommen på en husmannsplass der faren i huset er blitt ufør i en arbeidsulykke
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • norske leger erklærte ham førti prosent ufør
     (Bror Hagemann Rød java 31 1998)