Det Norske Akademis Ordbok

reisende

reisende 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reisende
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
ubestemt form flertall
reisende
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`s(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivert adjektivisk presens partisipp av reise
BETYDNING OG BRUK
1 
også som sisteledd i sammensetninger
 person som er på reise
 | jf. medreisende, feriereisende, oppdagelsesreisende
SITAT
1.1 
passasjer (på offentlig transportmiddel)
SITATER
  • ingen rejsende steg ud
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 10 1899)
  • vi banet oss vei gjennom vrimmelen av reisende og lommetyver og junkier og kontrollører
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • så kom en stemme over høyttaleranlegget. Dette er en melding til alle reisende
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
2 
medlem av romanifolket
SITATER
  • – Ja, dem er tavringer alle ihop! sa Tonnie forklarende. – Det heiter’kke tavringer! sa Rødtopp. – Ja, tatere da! – Reisendes heiter det!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 217 1960)
  • jf. boktittelen
     
    Fant. Et blad av de reisendes bok
     (Gabriel Scott 1928)
3 
handelsreisende
 | jf. reise
SITATER
  • det var min drøm å bli reisende i korseletter
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 80 1949)
  • en middelaldrende mann som presenterte seg som reisende i trikotasje
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • han hadde vært reisende i sysaker og stoffer i Norge før krigen
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)