vertinne
substantiv
UTTALE[værti`n:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
kvinne som har invitert (og huser selskap, sammenkomst
e.l.) og/eller er vertens kone
EKSEMPLER
-
takke vertinnen for maten
-
ha vertinnen til bords
-
hun glemmer ikke sine forpliktelser som vertinne
SITATER
-
jomfru Sofie maa være vor værtinde
-
jeg takker husets rundhåndede værtinde
-
få se dig som værtinde
-
en kopp te til? sier hun og er vertinne
-
Doffen løftet sitt glass i en begeistret skål for vertinnen
-
klassisk etikette tilsier at vertinnen skal legge sin serviett til høyre for tallerkenen når hun ønsker takk for maten-talen(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
2
kvinne som kunngjør programsending i radio eller TV
| jf. vert, programvert
SITAT
-
den svenske televisjonen har «vertinner» som annonserer programmene(VG 1958/142/2/7)
3
kvinnelig huseier
; kvinne man leier hos
EKSEMPEL
-
vertinnen har sagt meg opp fordi hun trenger værelset selv
SITATER
-
borterst var det ennå et ledig værelse. Vertinnen bodde i etasjen under
-
etter å ha bodd der en tid, giftet Johann Jakob og hans vertinne seg i juni 1830(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
4
kvinne som selvstendig driver hotell, restaurant e.l.
eller som er hustru (og medarbeider) til vert
SITATER
-
en kveld han ringte til henne svarte vertinnen på pensjonatet at hun hadde flyttet
-
i år har pensjonatets vertinne, den framsynte signora Castelli, satt opp to vegger(Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
5
kvinne som har som oppgave å assistere eller varte opp
gjester, publikummere e.l.
SITATER
-
«Vertinner» er det også nok av [på klubben]. På dem kan De nok klå litt til soloppgang mot noen flasker champagne, men deretter … å nei
-
hun var sjef for 550 frivillige som var verter og vertinner under OL i 1988(Tromsø 18.09.2004/10)
5.1
kvinne som utfører passasjerservice på reise e.l.